mandag 2. desember 2024

Taus vår

Boka som startet det hele i 1962

For å begynne med begynnelsen - eller iallfall en av begynnelsene. Eller kanskje var det begynnelsen på slutten... Iallfall: I 1939 oppdaget den sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller at den syntetiske giften DDT effektivt tok livet av insekter, tilsynelatende uten at det hadde negative effekter på mennesker. I løpet av de neste årene ble DDT patentert og markedsført av Müllers arbeidsgiver, J.R. Geigy, en av forløperne til dagens Novartis, og i løpet av krigsårene ble stoffet brukt med stor suksess i kampen mot insektbårne sykdommer som malaria og tyfus. I 1948 fikk Müller nobelprisen i medisin for sin oppdagelse.

Samme år begynte en amerikansk marinbiolog, Rachel Carson, å samle evidens for skadevirkninger av DDT på mennesker og dyr. 14 år senere resulterte dette arbeidet i boka Silent Spring, en tittel som henspiller på fugledød som følge av akkumulering av DDT og andre miljøgifter i næringskjedene. 

I mellomtida hadde DDT gått sin seiersgang over kloden og blitt sprøytet ut i tonnevis fra fly over skoger, åkre og byer for å utrydde den ene eller andre insektsplagen. Carsons bok var imidlertid en stor suksess, stadig flere ble rettmessig bekymret, og i løpet av tidlig 70-tall ble DDT forbudt i de fleste land.

Rachel Carson døde i 1964 og fikk aldri oppleve den fulle effekten av sitt verk. Hun fikk heller aldri noen nobelpris. Men hun la grunnsteinen for den moderne miljøbevegelsen.

Det mest fascinerende med historien om DDT er ikke at man faktisk trodde at man hadde oppdaget et effektivt insektsmiddel som var totalt uskadelig for alle andre - selv om det er utrolig nok i seg selv. Men det som er enda mer ufattelig, er hvor lite vi har lært av denne historien. DDT var kanskje først og størst, men den samme historien har gjentatt seg utallige ganger siden, med gift etter gift, og vi er fortsatt på søken etter vidundermiddelet som skal kunne utrydde et gitt "skadedyr" eller "ugress" uten å ha noen andre negative økologiske effekter.

På Mattilsynets liste over "PLANTEVERNMIDLER" (hvilken slu djevel fant på den betegnelsen?) som er godkjent for bruk i Norge står det i skrivende stund (november 2024):

  • 240 godkjente kjemiske og mikrobiologiske preparater
  • 487 preparater som "ikke lenger er godkjent" av ulike grunner
  • 9 preparater som er "i en avviklingsperiode" 

Til tross for en tilsynelatende økende bevissthet rundt insektenes betydning i økosystemet, sprøyter vi mer enn 700 tonn av disse preparatene ut i norsk natur hvert år. Nye stoffer kommer stadig til, mens gamle strykes av lista etter hvert som evidens for negative virkninger på helse og miljø blir godt nok kjent. Her trumfer "etter snar"-prinsippet føre var.

Og selv om man skulle stole på klassifiseringssystemet, gir det ingen garanti for at f.eks. maten du kjøper i butikken ikke inneholder forbudte stoffer. Mattilsynets "Liste over overskridelser for plantevernmidler" inneholder nå (8. november 2024) drøyt 100 funn, nærmere halvparten av dem (42 prosent) "kan representere akutt helsefare". Brorparten av funnene er gjort i eksotisk, importert frukt og grønt. 

For oss mennesker, og særlig oss nordmenn, er det fullt mulig å redusere risikoen for å få i oss "plantevernmidler", ved å unngå særlig utsatte vareslag og kjøpe kortreist og økologisk frukt og grønt. Verre er det for de insektene og mikroorganismene som vi faktisk prøver å "verne" plantene mot. Og siden mange av midlene brytes langsomt ned i miljøet, og dessuten har en tendens til å akkumuleres oppover i næringskjedene, må vi alle leve med et arsenal av giftstoffer i og rundt oss i uoverskuelig framtid.

Det er lenge siden DDT mistet godkjenningen i EU/EØS, men rester av stoffet fra tidligere bruk forekommer fortsatt ofte nok til at EU-kommisjonen har fastsatt grenseverdier for stoffet i en del matvareprodukter. Forskning i USA har påvist negative effekter av DDT flere generasjoner etter eksponering.

Med fare for å bli litt konspiratorisk: Jeg har alltid stusset over den norske tittelen på Rachel Carsons bok: Den tause våren, i bestemt form, som om det dreier seg om et litt dystopisk eventyr: Det var en gang en gift som het DDT og holdt på å utrydde livet på jorda, men heldigvis ble det stoppet i tide og vi kunne alle leve lykkelig i alle våre dager. På mitt lokale bibliotek fant jeg til og med boka kategorisert som skjønnlitteratur. Men den dystopiske visjonen Carsom peker på med tittelen, er dessverre ikke en fjern dystopi, vi er allerede på god vei dit. Norsk insektsovervåking viser en nedgang i insektbestanden på 14 prosent i snitt PER ÅR siden 2020, da overvåkingen startet. Det er en kort tidsserie, så det kan være tilfeldigheter inne i bildet, men funnene stemmer godt med internasjonale trender. Samtidig viser også fugletellinger dramatiske nedganger i bestanden av en rekke fuglearter, totalt sett en nedgang på mellom 17 og 19 prosent mellom 1980 og 2017. Det er flere årsaker til nedgangen både i insekt- og fuglebestandene, ikke minst spiller både endringer i arealbruk og klima en rolle, men "plantevernmidler" er utvilsomt blant driverne.

Men det finnes håp. De fleste studier og metastudier peker også på en rekke tiltak som kan fremme insektliv igjen, så som vern og tilbakeføring av habitater, mer blomstrende byparker, mer bærekraftig landbruk og LANGT strengere plantevern-regelverk. Dessverre er det lite av dette i vår egen, norske Nasjonal pollinatorstrategi, som strengt tatt ikke er en strategi i det hele tatt, men en nokså tiltaksløs oversikt over allerede pågående aktiviteter.

Jeg ser derfor ingen annen råd enn at vi alle selv må bidra. La gresset gro og blomstre, anlegg insektshoteller ved å bore små hull i stubber og stokker og framfor alt: GI F*** I GIFT med mindre det er helt og ekstremt nødvendig. Du vil garantert heller leve MED bladlus på rosene, brunsnegler i grønnsakshagen og rognebærmøll på eplene, kanskje til og med et litt plagsomt vepsebol, enn UTEN fuglesang på våren. 


Videre lesning



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Avslutning: Hva ville Jesus gjort?

Venneløs på Golgata - men snart skulle han bli tidenes influenser. Detalj fra fransk altertavle ca. 1520-30, trolig opprinnelig fra det nord...