Sannhetens armé

Antall skuddpremier utbetalt for bjørn 1846-1920 taler sitt tydelige språk: Lov om Udryddelse af Rovdyr virket. Fra Johnsen (1929)

I følge FNs Naturpanel (IPBES) er områder som forvaltes av urfolk blant jordas best bevarte naturområder. Dette indikerer at vi en gang hadde evne og kunnskap til en bærekraftig forvaltning. På et eller annet tidspunkt mistet vi det, men det er litt uklart når og hvordan det skjedde. Kanskje var det det mekanistiske verdensbildet som vokste fram i Europa på 1600-tallet som gjorde at vi sporet av. Kanskje var det den industrielle revolusjon. Kanskje var det mineraloljen og den syntetiske industrien som vokste fram under og etter verdenskrigene. Kanskje var det rett og slett en dyd av nødvendighet fordi vi ble så mange; urfolks levevis krever gjerne store arealer.

Uansett er problemet vårt nå dels at vi bruker opp ikke-fornybare ressurser, dels at vi bruker fornybare ressurser fortere enn de fornyer seg. En forutsetning for denne ikke-bærekraftige holdningen til naturressurser, er at vi relativiserer naturens verdi til våre egne behov (i praksis den såkalte markedsverdien), og ikke tilskriver den noen egenverdi.

Immanuel Kant har en del alternative formuleringer av sitt kategoriske imperativ (du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg). En av disse alternative formuleringene er (omtrent): du skal handle slik at du alltid behandler andre som mål i seg selv og aldri bare som et middel. For Kant var det nok bare mennesker som kunne tilskrives denne typen egenverdi, mens for f.eks. Arne Næss' "dypøkologi" er det nettopp dette som er problemet: vi tilskriver kun oss selv en egenverdi, mens alle andre levende vesener kun er midler, hvis verdi utelukkende er bestemt av den verdi de har for oss (i praksis den såkalte markedsverdien).

Det er en del uløste moralfilosofiske utfordringer knyttet til hvordan vi kan tilskrive naturen egenverdi på liknende måte som vi gjør (eller iallfall prøver å gjøre) med mennesker. Det pågår noen interessante eksperimenter i praktisk dypøkologi rundt omkring i verden; i New Zealand har f.eks. elva Whanganui status som juridisk person, med egne rettigheter. Det finnes eksempler på liknende juridiske eksperimenter i Colombia og India. Hva slags praktisk betydning dette vil få for verdsetting av natur, gjenstår å se. IPBES går også gjennom en rekke dokumenterte, alternative verdsettingsmetoder, men viser samtidig at de svært sjelden anvendes i faktiske beslutningsprosesser.

Instrumentaliseringen av naturen er ingen steder tydeligere enn i språket. Ta for eksempel et begrep som "skadedyr". I Nasjonalbibliotekets søkbare database dukker begrepet opp i første halvdel av 1800-tallet, og det brukes da nesten utelukkende om rovdyr. Et par eksempler:

• Statistikeren Jens Kraft skriver, i en "topografisk-statistisk" beskrivelse av Akershus amt i 1820: "Af Skadedyr fanges endeel Ræve om Vinteren i Saxe, og undertiden nogle Ulve paa Gift."
• I et svensk folkeopplsyningsskrift fra 1840 beskriver en overjegermester i Östergötland hvordan systematisk drap av ulveunger i hiet om våren var "den sikreste og mindst bekostelige" metode til å "ødelægge Skadedyr paa."

(Oversetteren av det siste skriftet var ingen ringere enn den senere så berømte eventyrsamleren P. Chr. Asbjørnsen, som i forordet hevdet at det var mye å lære av svenskenes systematikk. Her til lands, skrev han, hadde man nok undertiden, "naar Ulvene have grasseret alt for stærkt, anstillet store Klap- eller Drivjagter (...) men da man sjælden har havt eller villet underordne sig nogen anden Anfører end Brændeviinsdunken, kan man gjøre sig et Begreb om Resultaterne: Spetakel, Skrig, Forvirring og Hurlumhei har jaget Rovdyrerne mange Miil foran Jagten...")

Synet på rovdyr som "skadedyr" var nok uttrykk for sterke strømninger i tiden, for i 1845 vedtok et enstemmig Storting "Lov om Udryddelse af Rovdyr og om Fredning af andet Vildt". Lovens viktigste virkemiddel på utryddelses-siden var skuddpremier på skadedyr: for "Ødelæggelse" av bjørn, ulv, gaupe og jerv var premien 3 speciedaler (omkring en tusenlapp i dag, i følge Norges Banks omregningsformel); for ørn (både havørn og kongeørn) 40 skilling; og for hubro og hønsehauk 24 skilling. Kanskje ikke all verden, men det fungerte såpass bra at samtlige arter unntatt ørneartene den dag i dag står oppført på rødlista som kritisk eller sterkt truet.

Først på 1970-tallet ble de store rovdyrene fredet (gaupa først i 1994). Skjønt fredet og fredet, fru Blom, den årlige "avgangen" av disse dyrene (som det så nøytralt heter i statistikken) er fortsatt betydelig. I sesongen 2023-24) ble 9 bjørner, 25 ulver, 100 jerver og 73 gauper skutt.

(Man kunne saktens ønske at omtalen av rovdyra som "skadedyr" hørte 1800-tallet til. Ikke desto mindre uttalte klima- og miljøministeren - AV ALLE! - senest i en rovdyrdebatt på Stortinget i mai i år at "...jeg mener det er helt essensielt at vi har en effektiv forvaltning, der f.eks. skadedyr tas ut effektivt").

Enda verre er det kanskje at SKUDDPREMIER fortsatt praktiseres i 90 norske kommuner, i følge en opptelling i Dagens næringsliv i 2021. I snitt ble det da innkassert skuddpremie på 273 dyr HVER DAG. Mink er en gjenganger, men mange kommuner utbetaler også skuddpremier på bl.a. rev, mår, røyskatt, grevling, kråke, ravn og skjære.

Begrepet "skadedyr" lever også videre i beste velgående og er fortsatt lovfestet, nå i smittevernloven og forskrift om skadedyrbekjempelse. Her defineres skadedyr i § 1-3 som "Pattedyr, fugler, insekter og andre levende organismer som kan overføre smittsomme sykdommer eller forårsake andre sykdommer eller helseproblemer hos mennesker, eller som gjør materiell skade og derved utløser bekjempelsestiltak." (Sirkularitetsalarm! Du er "skadedyr" hvis du utløser bekjempelsestiltak, og da er det lov å bekjempe deg).

I Folkehelseinstituttets "Statistikk om skadedyr" er det i dag utelukkende insekter som er inkludert: veggedyr, stokkmaur, kakerlakk, stikkeveps, svart jordmaur, faraomaur, borebille, pelsbille, husbukk, møll og skjeggkre. Flere av disse er vel som oftest mer irriterende enn direkte skadelige. Andre, som f.eks. stokkmaur, vil du åpenbart ikke ha i huset. Kanskje er det i enkelte tilfeller også innafor å bruke gift (en jobb som i så fall bør overlates til profesjonelle).

Av større dyr som ofte omtales som skadedyr, står rotter og mus i en særklasse, men det er vanskelig å finne noenlunde objektiv informasjon om hvor stor skade disse gnagerne faktisk gjør. Skadedyrfirmaene krisemaksimerer naturlig nok, det samme gjør forsikringsselskapene. Men det er vanskelig å komme til bunns i hva som faktisk er alvorlig eller stor materiell skade i form av f.eks. brann forårsaket av kortslutning i overgnagde ledninger, og hva som bare dreier seg om lettere ubehag pga. lukt, eller ren og skjær ubegrunnet panikk. Det er mye hypotetiske anslag på skadeomfang ute og går, og lite harde fakta.

Når det gjelder skader og sykdommer på mennesker, er det også mye informasjon om hva slags sykdommer rotter og mus kan spre, men ikke så mange faktiske tilfeller. Når det gjelder f.eks. musepest, meldes det om et sted mellom 10 og 40 tilfeller i Norge årlig. "Kjæledyrene" hund og katt forårsaker langt oftere sykdommer og helseproblemer hos mennesker enn disse "skadedyrene". De fleste bittskadene som behandles ved norske legevakter skyldes hund eller katt, og av disse er særlig kattebitt skadelig - opptil 80 prosent av disse kjæledyrbittene medfører infeksjoner. I følge Vitenskapskomiteen for mattrygghet tar frittgående katter dessuten livet av et sted mellom 4 og 14 millioner fugler, 13 til 43 millioner pattedyr og et ukjent antall insekter årlig.

"Skadedyr" er derfor ikke bare eller konsekvent dyr som gjør skade sett fra et menneskelig perspektiv. Begrepets primære funksjon ser snarere ut til å være å legitimere "bekjempelsestiltak", som det står ganske svart på hvitt i skadedyrforskriften. Bortsett fra klima- og miljøministeren er det forhåpentlig ikke så mange i dag som vil kalle de store rovdyra for "skadedyr". Men på samme måte som dette synes åpenbart for oss i dag, var det nok like åpenbart på 1840-tallet at rovdyr måtte bekjempes. Loven om utryddelse ble vedtatt av et enstemmig Storting. Så her tenker jeg vi må være åpne for at vi en gang i framtida kan komme til å angre på vår nåværende ordbruk - og bekjempelsestiltak overfor "skadedyr".

Dersom vi først skulle legge rasjonelle kriterier til grunn for skadedyr-begrepet, vet jeg om én art hvis atferd de par hundre år passer bedre i definisjonen enn noen andre... Men la oss like godt avskaffe ordet først som sist. Det er ikke sikkert vi kommer noe nærmere et post-instrumentalistisk natursyn av den grunn - men det er verdt et forsøk. 

(Her hadde jeg tenkt å starte på en liten utredning om begrepet "ugress", men jeg tror det får ligge til en annen dag...)

Videre lesning

• Erlend B. Nilsen m.fl.: Assessment of the risks posed by domestic cats (Felis catus) to biodiversity and animal welfare in Norway. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM Report 2023: 23).
• Espen Søbye, Madli Irene Judin og Terje Olav Rundtom: "Fra skuddpremier til fredning og irregulær avgang" (Tallenes fortellinger: rovdystatistikk 1846-2004). Statistisk sentralbyrå
• IPBES: Summary for policymakers of the methodological assessment of the diverse values and valuation of nature of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). IPBES secretariat, Bonn, Germany
• Jens Kraft: Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Agershuus Amt. Christiania, 1820
• Kjetil Aa. Solbakken m.fl.: "Skuddpremier tilhører en annen tid".
• Lov om Udryddelse af Rovdyr og om Fredning af andet Vildt 4. august 1845
• Om ulve- og rævefangst: en Beskrivelse over forskjellige Maater, hvorpaa man i Sverige fanger, jager og skyder Ulv og Ræv. Oversat efter det svenske "Jägareförbundets Tidsskrift af P. Chr. Asbjørnsen, Stud. Medicinæ (Christiania 1840) 
• Sigurd Johnsen: Rovdyr- og rovfuglstatistikken i Norge (Bergens museums årbok1929. Naturvidenskapelig rekke Nr. 2)
• Statistisk sentralbyrå: Registrert avgang av store rovdyr (oppdatert 14. juni 2024)
• Stortinget - Møte torsdag den 16. mai 2024. Sak nr. 2: Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Sveinung Rotevatn, Guri Melby og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å øke bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe (Innst. 286 S (2023–2024), jf. Dokument 8:90 S (2023–2024))