Det er ikke grønt alt som glimrer

Hvor grønt er dette?

Da jeg fikk min første parsell for 25 år siden, var det langt mellom hagesentrene i Oslo. Skulle jeg ha frø eller annet utstyr på den tida, måtte jeg til Skajem hagesenter på Ris, eventuelt bestille på postordre. Nå fins det rundt et 20 talls hagesentre bare innenfor Oslo bys grenser, og en to-tre gigantiske hagesenter-kjeder med utsalgssteder over det ganske land. Hånd i hånd med denne utviklingen har importen av jord og planter økt fra 0 til 100, sånn circa, og i dag skal det godt gjøres å finne norskproduserte og -avlede produkter på plantesenteret overhodet.

Det kan sikkert være flere grunner til denne eksplosjonen i hagesenterbransjen (som for øvrig ser ut til endelig å ha nådd sitt metningspunkt, bransjen melder nå om tøffere tider og nedleggelser), bl.a. har "utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler" et eget unntak i lov om helligdager og helligdagsfred. De kan derfor holde søndagsåpent, nesten som et bibelsk symbol på kjøpmenn i det grønne tempelet.

Man skulle kanskje tro at denne hagetrenden var positiv for klimaregnskapet, det handler jo i hovedsak om grønt. Og det er riktig at grønne lunger som parker, hager, parseller, takterrasser, kanskje til og med balkonger, har et stort potensiale som klima- og miljøtiltak dersom de blir riktig forvaltet. En ting er at ulike typer innmark samlet sett utgjør et ikke ubetydelig areal - og en stadig større andel, faktisk, av landets totale areal, etter hvert som vi bygger ned stadig mer natur til fordel for bolig- og hytteområder. En annen ting er at små, grønne, blomstrende striper og flekker som parseller, veikanter, hager og parker spiller en langt større rolle for f.eks. pollinatorer, enn arealet de opptar skulle tilsi. (Dagens parker og veikanter spiller dessverre i altfor liten grad denne rollen, fordi vi holder vegetasjonen her så kort med plen- og kantklipp at få planter rekker å blomstre.)

Dessverre er hagesenterindustrien både klima- og miljømessig en del av problemet, ikke løsningen. Det meste av det vi kjøper der bidrar til et negativt karbon-regnskap for grøntområdene våre, og hagetrendene som sentrene fyrer opp under, øker risikoen for at hagene våre, som altså KUNNE gitt et vesentlig positivt bidrag, i stedet bidrar til økte karbonutslipp. De grønne plantene vi kjøper, er produsert og fraktet, ofte langveisfra, og står derved for et langt større avtrykk enn det som allerede gror i hagene våre. Mange av plantene gror også i torv som er hentet ut fra myr, og i så fall er de rett og slett karbon-verstinger. Det samme kan gjelde jorda vi kjøper, selv om mange produsenter nå også tilbyr torvfri jord (se liste her). Transportert er den uansett. Kunstgjødsel er en karbonversting, og dyregjødsel er ikke nødvendigvis så mye bedre. Hagemøblene er produsert av treslag som i verste fall har bidratt til desimering av verdifull skog, i beste fall og uansett er den "bare" transportert over lange avstander.

En mye omtalt studie i Nature Cities tidligere i år konkluderte med at grønnsaker dyrket i urbane settinger - som parsellhagelag og private kjøkkenhager - slipper ut mer drivhusgasser per produsert grønnsak enn konvensjonelt, stor-skala landbruk. Dette skyldtes i hovedsak infrastrukturen - STÆSJET - som brukes av småskala-produsentene , og ikke minst at dette utstyret har for kort livsløp - det byttes ut for ofte. Vi pusser opp kjøkkenhagene våre for ofte, for å si det sånn. 

I tillegg til karbonregnskapet, følger det også andre miljøutfordringer med plantene vi kjøper på hagesenteret. De aller fleste planteartene på den norske fremmedartlista - altså planter som har høyt invasjonspotensial og potensielt negative økologiske effekter i norsk natur - har startet sin karriere på et hagesenter. På grunn av klimaendringene blir stadig nye arter satt på lista, inkludert flere tradisjonelle norske hageplanter (i skrivende stund har Miljødirektoratet for eksempel foreslått forbud mot klassikere som syrin og villvin). I tillegg til at en del arter er forbudt å selge, har hagesentrene etter forskrift om fremmede organismer plikt til å informere kunden dersom arter i salg utgjør en risiko og kan ha negativ effekt på norsk natur. Tilsyn tyder på at få hagesentre selger forbudte planter (selv om dette også forekommer), men mange bryter informasjonsplikten.

En annen risiko med hagesentrenes planteimport, er BLINDPASSASJERER - utilsiktet innførsel av sykdommer og andre arter som kan gjøre skade på norsk natur. Den soppliknende mikroorganismen phytophthora utgjør for eksempel et alvorlig problem for Bøkeskogen i Larvik, og kom trolig til Norge planteimport. Brunsneglen, som irriterer så mange hageeiere, fulgte også med importerte planter eller jord.

For oss som forvalter jord - enten det bare er noen potteplanter, en verandakasse, en parsell eller en stor villahage - er det kanskje vanskelig å unngå hagesenteret helt. Men det er vel verdt et forsøk - og kjøp iallfall for all del så lite som overhodet mulig der!

Videre lesning

• Artsdatabanken: Fremmedartlista 2023
• Forskrift 19. juni 2015 nr. 716 om fremmede organismer
• Jason K. Hawes m.fl.: "Comparing the carbon footprints of urban and conventional agriculture". Nature Cities 1:164-173 (published 22 January 2024)
• Miljødirektoratet: "Hagesentre solgte forbudte planter" (pressemelding 22.10.2021) 
• Miljødirektoratet: "Kontroll av salg av fremmede arter. Kontroll av eventuelt salg av forbudte planter, planter som krever tillatelser, og informasjonsplikten" (Rapport M-1741 2020)