Blomstene og biene

...men VI hadde kanskje klart oss bedre med litt mindre hjerne?

Vi er som i en klassisk gresk tragedie: Orakelet i Delphi har fortalt oss hvilken skjebne som venter oss, men vi makter ikke å endre den. Økologen Garrett Hardin skrev i en artikkel fra 1968 om det han kalte allmenningens tragedie: for hver og en av oss vil det lønne seg å ta ut så mye av felles ressurser som mulig, men i sum vil dette føre til at ressursen bryter sammen.

Orakelet i Delphi er i denne sammenheng verdens ledende forskningsmiljøer, bl.a. representert i FNs forskerpaneler, klimapanelet (IPCC) og naturpanelet (IPBES). Alle disse COPene som kom og gikk - årets klimatoppmøte i Baku var det 29. i rekken - har i liten grad avstedkommet handling, men de har sørget for at vi har et fantastisk - men dystert - kunnskapsgrunnlag. Vi har tall på CO₂-utslipp og annen forurensning, vi teller arter og individer og vi måler arealbruk og uberørt natur over hele kloden.

Noen av disse forskerpanelene, og kanskje særlig klimapanelet, har vært kritisert for å være politisk styrt. Her i landet har denne kritikken bl.a. vært målbåret av organisasjonen Klimarealistene - "Norges eneste uavhengige organisasjon som påviser naturvitenskapelig at klimaet domineres av naturlige variasjoner", som det heter på nettsida deres. Klimarealistene mener sola er den primære drivkraften i den globale oppvarmingen, og vi bør derfor heller sette pengene våre på kompenserende tiltak enn på utslippsreduksjoner. Slik jeg oppfatter det, er denne typen kritikk over tid blitt stadig mer marginalisert, og "klimarealismen" framstår i dag som en "flat earth" teori med svakt empirisk fundament, men brukt med atskillig kreativitet. Men besøk gjerne nettsiden deres og døm selv.  

Så lenge den store utfordringen på klimaområdet er MANGLENDE handlekraft fra verdens politikere, virker det uansett litt usannsynlig at Klimapanelets konklusjoner skulle være diktert av de samme politikerne.

Det som derimot kan være et poeng, er at klimaspørsmålet ofte overskygger andre miljøspørsmål i den offentlige debatten. Det ligger sterke næringsinteresser i "det grønne skiftet" og utviklingen av fornybar energi, mens bevaring av myr, skog og naturmangfold er et rent tapsprosjekt for næringslivet i en markedsøkonomi. Titt og ofte i norsk debatt brukes "det grønne skiftet" til og med som et argument MOT natur- og miljøvern.

Det kan jo fort vise seg å være en GIGATABBE. Riktignok henger klima og miljø åpenbart sammen, og klimaendringene er utvilsomt en av driverne i den pågående utryddelsen av natur- og artsmangfold. Men det er i stor grad også omvendt: tap av grønt og naturlig areal er blant de viktigste driverne i den globale oppvarmingen. Å bygge ned natur for å få plass til vindmølleparker eller "grønne" batterifabrikker er derfor som å pisse i buksa for å holde varmen.

Takket være oraklene vet vi med rimelig grad av sannsynlighet at slutten på den store allmenningens tragedie vi befinner oss i, er masseutryddelse av arter. Men siden både klima og miljø er kaotiske systemer, vet vi ikke detaljene i hendelsesforløpet som fører oss dit (i likhet med kong Ødipus) . Naturpanelet (IPBES) anslo i 2019 at 1 million arter står i fare for å utryddes i nær framtid, og enkelte biologer har anslått at halvparten av alle arter kan være utryddet allerede ved neste hundreårsskifte. I så fall vil vi begynne å nærme oss definisjonen på en masseutryddelse, som i følge Store norske leksikon er når 75 prosent av artene er utryddet. 

Særlig hardt går det ut over insektene. Insekter er en ganske grunnleggende komponent i økologien, mildt sagt. Mange planter er som kjent avhengig av insekter for pollinering og spredning, ikke minst er tre fjerdedeler av verdens matvareproduksjon avhengig av pollinerende insekter "i større eller mindre grad", i følge Miljødirektoratet. I tillegg til matvareproduksjon, har insektspollinerte planter betydning for mennesker på en rekke andre bruksområder, bl.a. medisiner, bioenergi, trelast med mer. Nedgangen i verdens insektsbestander har allerede i dag en effekt på matvareproduksjon (modellert til 3-5 prosents produksjonstap), og derigjennom på menneskelig overdødelighet (427.000 dødsfall per år). Så det burde ikke være så vanskelig å se for seg at nedgang i insektsbestandene kan bidra til å akselerere masseutryddelsen ganske betydelig. 

Når det gjelder årsakene til denne nedgangen, er arealbruk i følge de fleste kilder en viktigere årsak enn klimaendringer. En kunnskapsoppsummering fra 2019 rangerer driverne slik:

1. tap av habitat, intensivt landbruk og urbanisering;
2. forurensning, særlig fra syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel;
3. biologiske faktorer som sykdommer og invaderende arter; og
4. klimaendringer.

Det er derfor ganske dramatisk omlegninger til mer bærekraftig, økologisk og regenerativt landbruk som vil ha størst betydning for å motvirke nedgangen. I tillegg må det som er igjen av natur fredes, og tapt natur restaureres. 

Spør du meg, er ikke dette så veldig mye å lure på. Jeg har en viss forståelse for at omleggingen av landbruket er komplisert og vil ta litt tid, men så langt viser ikke norske myndigheter en gang tegn til å ville ta det første skrittet. Enda verre er det å forstå hvorfor regjeringen i Naturmeldingen som den nettopp la fram for Stortinget, ikke gjør noe som helst for å fremme arealnøytralitet (et smågenialt begrep som miljøorganisasjonen Sabima lanserte for noen år siden). Det er etter hvert - og ikke minst etter NRK-serien Oppsynsmannen - ganske åpenbart at norske kommuners suverenitet når det gjelder arealplanlegging utgjør en allmennings-tragedie som bare - men ganske enkelt - kan løses ved statlig styring. 

Inntil norske og andre lands myndigheter skjønner alvoret, får hver enkelt av oss gjøre det vi kan, og håpe at ikke altfor mange millioner insektarter dør ut i mellomtida. Og det er faktisk et og annet som kan gjøres, særlig for de av oss som forvalter jord (dere andre kan vurdere geriljagartneri). Forskning tyder på at de små grønne flekkene - hager, parseller, grønne tak, kanskje til og med verandakasser - kan ha særlig stor betydning for pollinatorer spesielt og insekter generelt, siden de bidrar til å skape og opprettholde "grønne korridorer", som er spesielt viktig dersom du er liten av størrelse.

• La hagen gro! Dette enkle "do nothing"-tipset er rene kinderegget av klima- og miljøvennlighet: det binder mer karbon, fremmer soppvekst og er altså insekt- og ikke minst pollinator-vennlig. Irriterte naboer får du på kjøpet, men da får du også en utmerket anledning til å spre det glade budskap.
• La hagen råtne! Ryddige bed og nyslåtte plener er ørkener for insekter som trenger mat, pollen og gjemmesteder. Råtnende stubber og kvisthauger er levebrød for mange utrydningstruede arter. Løv som får bli liggende utover høsten er tak over hodet for andre arter.  
• Erstatt plenen med blomstereng! Men her er det et par hensyn å ta: For det første kan det være mye rart i frøblandingene som selges av frøimportører og i hagesentrene, og de er ikke nødvendigvis tilpasset lokale forhold og jordsmonn. Ideelt sett bør man selv samle frø i nabolaget, men dette er åpenbart litt jobb. Et godt alternativ er Nibios norske blomstereng-frøblandinger som fås kjøpt hos La humla suse. For det andre må du vurdere hvor mye arbeid du skal legge i en slik eng - altfor store prosjekter med kjøp av jord, bruk av maskiner, bortkjøring av gresstorv etc. er ikke nødvendigvis så miljøvennlig. Selv satser jeg i stedet på å "repatriere" ved å la plenen gro, slå den et par ganger i året og satse på at lokale arter gradvis invaderer. Skal det bli eng, er det viktig å slå, helst for hånd med ljå selvsagt, og FJERNE HØYET (som blir utmerket kompost). Derved blir næring gradvis fjernet, og stedegne, lite næringskrevende markblomster vil gradvis utkonkurrere gresset. I teorien, iallfall.
• Om mulig: anlegg en liten dam! Det skal ikke rare sølepytten til for at vann-insekter skal trives. Dammen vil også gi andre dyr tilgang på rent vann (dvs. lite forurenset av f.eks. avrenning fra vei og landbruk) og generelt føre til mer liv i hagen. 
• Bygg eller anskaff insektshoteller! Det går an å kjøpe hoteller, men det er også veldig enkelt å lage selv: bor 5-10 cm dype hull i ulike typer materialer - f.eks. murstein og ulike treslag. Ekspertene anbefaler litt ulike diametre, fra 4-8 mm. Hule rør fra planter kan også egne seg - Naturhistorisk museum anbefaler f.eks. å bruke stilker fra parkslirekne, som er en invaderende art - dermed slår to fluer i én smekk ved å hindre invasjonshæren mens du hjelper våre egne styrker. Jo flere typer materialer, dess flere typer insekter. Plasser hotellene på et lun plass i sola, og så er det bare å vente på gjestene. Når åpningen på et hull er murt igjen, har noen flyttet inn - og du har reddet ett eller flere små liv!

Og med det samme du er i gang, kan du like godt slå et slag for fuglene også: sett opp fuglekasser, anlegg fuglebad og legg ut frø. Riktignok spiser en del fugler insekter (ikke minst fluesnapperen, som gjerne flytter inn i kasser), men alt i alt vil dette gi et sunnere lokalt økosystem som alle parter tjener på i lengden - ikke minst deg selv.

Videre lesning

• Edward O. Wilson: The Future of Life (2002)
• Francisco Sánchez-Bayo og Kris A.G. Wyckhuys: "Worldwide decline of the entomofauna: A review of its drivers". Biological Conservation 232:8-27 (April 2019)
• Garrett Hardin: "The Tragedy of the Commons". Science 162:1243-1248 (13. desember 1968)
• Matthew R. Smith m.fl.: "Pollinator Deficits, Food Consumption, and Consequences for Human Health: A Modeling Study". Environmental Health Perspectives 130(12) (14. desember 2022)
• Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur — Norsk handlingsplan for naturmangfold
• Miljødirektoratet: Pollinerende insekter. Sist oppdatert 25. juni 2024
• Ole Våge: "Grøne fingrar, grøne nyord". Språknytt 3/2016