 |
| Finn 7 feil |
En av de mange store fordelene med å legge om til LAISSEZ FAIRE-HAGEN, som jeg har prediket ved flere anledninger i denne bloggen, er alt utstyret du IKKE trenger. En hage (eller en parsell eller en takterrasse) burde selvsagt være en overkskuddspost med grønne tall i karbonregnskapet, men faktum er dessverre at de veldig ofte ikke er det. Årsaken er simpelthen at vi styrer for mye med dem.
For eksempel: Vi handler som gale på plantesentrene. Importert jord, planter, plastnisser, gjødsel, juletrær, potter, lecakuler, hageredskap, vanningssystemer, hagemøbler, grillutstyr, stein, hagemøbler, belysning, kanskje til og med plastplanter.
Alt dette har allerede når vi kjøper det for lengst satt store klimaavtrykk i produksjon og transport. Det skal godt gjøres å finne norsk-produserte varer hos de store hagesenter-kjedene, for ikke å snakke om lokalproduserte, kortreiste produkter. (Her finnes det riktignok en del hederlige unntak i form av lokale gartnerier med langt mer miljøvennlige profiler.) Det vi kjøper er tungt å bære, så vi setter enda et lite klimaavtrykk på det ved å kjøre det hjem i bilen.
Noe av dette har også potensielt store negative økologiske konsekvenser. Plast i hagen vil lekke mikroplast rett i jorda gjennom hele sitt livsløp. Importert jord og planter inneholder ikke bare ofte, men SOM REGEL, mengder av fremmedarter. Heldigvis overlever de færreste sin første vinter i Norge, men de som overlever, kan skape store problemer for lokale arter. Enkelte planter kan også føre med seg sykdommer. Siden vi lever i en tid med store klimaendringer, kan også mange av de plantene vi kjøper til hagen på sikt forville seg og bli problematiske fremmedarter, selv om de i dag ikke regnes som noen økologisk risiko.
Men når det gjelder klimaavtrykk, er kanskje det verste du kjøper på hagesenteret eller i hagebutikken, MASKINENE, for de har ikke bare allerede satt et betydelig avtrykk - de vil også fortsette å gjøre det gjennom hele sitt livsløp, fordi de bruker energi. Har du gressklipper, kantklipper, gresstrimmer, plenlufter, elektrisk hekksaks, løvblåser, snøfreser, ryddesag, motorsag. vedkløyver, jordfreser og kompostkvern - eller bare noen få av disse - kan du være bortimot sikker på at hagen din har røde tall i klimaregnskapet. Utrivelig er det også, spør du meg, for en hage bør være et sted for stille kontemplasjon, eventuelt akkompagnert av naturlige lyder fra kvitrende fugler, summende pollinatorer, spillende gresshopper og lekende barn - og ikke de utrolig irriterende lydene av en elektrisk eller bensindrevet motor.
- Andelen areal som er grønt, pluss hva som vokser på dem: stauder, busker og trær lagrer mer karbon enn ettårige blomster og grønnsaker - både over og under jorda (sopprot mm)
- Strukturer i hagen øker karbonavtrykket - produksjon og transport av byggematerialer medfører til dels store utslipp. Skal det først bygges, er resirkulert tre best, betong og metall er verst
- Jord og planter kjøpt på hagesenteret bidrar til utslipp - verst er jord som inneholder torv, best er egenprodusert kompost (eventuelt kompostjord kjøpt på gjenvinningsstasjonen)
- Kunstgjødselproduksjon krever mye energi og har derfor et stort CO2-avtrykk
- Jason K. Hawes m.fl.: "Comparing the carbon footprints of urban and conventional agriculture". Nature Cities 1:164.173. Published 22 January 2024
- Jill Bellenger: "The toll of emissions from landscape equipment". Rochester Beacon, Guest Opinion February 12, 2024
- Vector Sustainability og XIO Sustainability Analytics A/S: CaFEAN: Carbon Footprint of the Economic Activity of Norway. Environmentally Extended Input-Output Analysis of Emissions from Norwegian Economic Activity. På oppdrag fra Miljødirektoratet, november 2023
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar