Intro: Den sjette masseutryddelse

Grønn advent i år

Vi befinner oss på terskelen av den største masseutryddelsen av liv på jorda siden dinosaurene døde ut, uten at noen løfter en finger. Det vil si, med litt velvilje kan man kanskje si at noen løfter en liten finger, og det er en del prat. Men det vi burde ha gjort, var å dra i ALLE NØDBREMSER med begge hender. Jeg må si jeg sliter SKIKKELIG med å forstå situasjonen: Er vi alle klimafornektere? Eller har klima-angsten gjort oss numne, apatiske og handlingslammet? Eller har vi innsett at det er for sent, men tenker at vi i det minste skal ha oss en skikkelig fest før det hele er over?

Det har jo ikke akkurat manglet på dommedagsprofetier. Profetene har som regel vært pedagogiske nok til å kombinere advarslene sine med forsikringer om at det ikke er for sent, bare vi gjør veldig mye veldig fort. Spør du meg, gjør dette pedagogiske grepet dem til uforbederlige optimister, for sannheten er at katastrofen for lengst er i gang, dommedagsklokka har passert midnatt. Men dommedag ser kanskje ikke ut helt som vi hadde forestilt oss, i likhet med de fem andre kjente masseutryddelsene vi kjenner til opp gjennom livets historie, kommer også denne til å pågå i tusener av år. Hver enkelt menneskegenerasjon kommer bare til å bevitne en liten flik av utryddelsen.

Skjønt kanskje det denne gangen går fortere. FNs Naturpanel anslår at omtrent en million arter av planter og dyr kan være utryddet allerede innen 2050. Jeg vil tro dette i så fall innebærer en langt høyere takt enn de øvrige masseutryddelsene. Hvorvidt mennesket som art vil forsvinne i dette gigantiske arts-dragsuget, er det ingen som vet, men usannsynlig er det vel ikke - det lønner seg sjelden å befinne seg høyt oppe i næringskjeden i slike utryddelser.

Det spesielle med den pågående masseutryddelsen, er at den ikke skyldes ekstraordinære katastrofer som vulkanutbrudd eller meteoritter - den er fullt og helt skapt av oss selv. Det er til å grine av og vel så det. Samtidig ligger det jo her også en ørliten kime til håp: det som er startet av mennesker, kan kanskje også stanses av mennesker. Så langt er det veldig lite som tyder på at vi er villige til å gjøre den minste lille brøkdel av det som skal til, men vi vet at det er mulig: vi har ikke brukt så fryktelig mange tiår på å sette i gang denne katastrofen, det burde være mulig å stanse den på noen få tiår, om vi setter alle kluter til.

Og alle kluter, det er deg og meg. Det er ingen kaptein på denne skuta, så endring må skje nedenfra. Og det er faktisk ganske mye vi som enkeltindivider, velgere og forbrukere, kan gjøre (og ikke gjøre) for en bedre verden, og hvis mange nok gjør det, er vi rett og slett i mål.

Og det bringer meg til denne lille adventskalenderen av en blogg. Jeg har brukt EN DEL tid i grønne kaninhull på nettet i det siste, og tenker det ville være synd å ikke dele det jeg har fant der med noen. Og hvilken anledning er vel da bedre enn denne søte adventstid, mens vi venter på Jesus og grubler på julens EGENTLIGE budskap? Kan det tenkes at det også denne gangen handler om å redde menneskeheten fra våre egne synder? 

Så hver dag fram mot jul kommer jeg til å publisere en liten tekst om ulike klima- og miljørelaterte temaer her på bloggen. Tekstene skal ha et praktisk fokus, med enkle miljøtips og ikke minst utførlige begrunnelser. En del stoff vil være velkjent for mange, det mangler tross alt - og heldigvis - ikke på organisasjoner og nettsider som er ute i samme ærend som meg. Men i noen tilfeller mener jeg også at jeg har funnet fram til litt små-originale saker. Så her er det bare å følge NØYE med! 

Videre lesning

• IPBES: Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Bonn, 2019)