Slike forhandlinger er som regel konsensus-basert, siden ingen land er villig til å avgi suverenitet til det internasjonale demokrati. Disse forhandlingene gikk åpenbart også for lukkede dører, hvilket gjør det enklere for enkelte å sabotere uten å miste anseelse.
Det er anslått at nesten 13 millioner tonn plastikk havner på avveie hvert år (Earth Action), og at dette tallet kan tredoble seg innen 2060 dersom vi fortsetter som før (OECD). Gjennom slitasje vil all denne plastikken før eller siden ende som mikroplast (definert som plastbiter på mindre enn 5 mm store). De viktigste kildene er maling, plastpellets og bildekk. Plastpellets er biter av råplast til videreforedling som forsvinner på ulike punkter i produksjonskjeden, hovedsakelig under transport. Plast fra bildekk skyldes hovedsakelig slitasje under kjøring, men gummigranulat fra kunstgressbaner antas også å være en vesentlig kilde.
Andre kilder til mikroplast i miljøet er mikrofiber av plast fra vasking av syntetiske klær og plastperler i kosmetikk.
Når sant skal sies, vet i ikke så mye om hvilken skade mikroplast (definert som plastbiter mindre enn 5 mm store) gjør for helsa eller i miljøet. Men man mistenker at mikroplast øker risikoen for en lang rekke sykdommer og skader, inkludert kreft, ulike organskader og skader på immunforsvar, reproduksjon og metabolisme. I tillegg inneholder plast i seg selv ofte en rekke miljøgifter, og mikroplast binder gjerne til seg andre helse- og miljøgifter. Det er godt kjent at makroplast gjør stor skade på store dyr, antakelig er mikroplast skadelig på mindre dyr, planter, sopp og mikroorganismer.
Det vi vet, er at mikroplast er OVERALT, bokstavelig talt: I væsker vi drikker, i maten vi spiser, i luften vi puster inn og i stoffer huden vår tar opp. Det er funnet mikroplast i de fleste organsystemer i kroppen, inkludert hjernen, hjerte og blodårer, fordøyelsen, lymfekjertlene, reproduktive organer og urinveier. Mikroplast er funnet i menneskelig morsmelk, sæd, avføring, urin og spytt. Det er funnet mikroplast i de fleste miljøer på jorda, fra arktis til antarktis og fra Mount Everest til mange tusen kilometers havdyp.
Til tross for at evidensen for helseskader forårsaket av mikroplast foreløpig er mangelfull, er veldig mange veldig bekymret. Misforstå meg rett, jeg mener selvsagt det er all grunn til å være bekymret. Men det typiske resepsjonsmønsteret i offentligheten når det gjelder miljøgifter, er at katastrofale konsekvenser skal dokumenteres ganske ettertrykkelig før noen (andre enn miljøorganisasjonene) reagerer. Det er noe med plast som plager oss, kanskje er det bildene av marine pattedyr kvelt av plastikkposer, kanskje er det den nærmest ufattelig lange nedbrytningstiden, kanskje er det at mange av oss personlig har negative opplevelser med plast.
Uansett er det altfor sent å være føre var - men det er all grunn til å være etter snar, før vi alle bokstavelig talt KVELES i plast. De internasjonale forhandlingene om en global plastavtale tas opp igjen over nyttår, og vi kan jo håpe at de klarer å lande en ambisiøs avtale. I mellomtida, og uansett, er det ganske mye hver enkelt av oss kan bidra med. Jeg har skrevet om hvordan vi kan unngå plastklær her og plastmaling her. I tillegg vil hver eneste lille kjøretur du dropper, redusere utslipp av mikroplast - uavhengig av om du kjører fossilbil eller elbil. Jeg har gitt opp å prøve å unngå plast-emballerte varer i butikken, men vi kan f.eks. etterspørre papirposer til frukt og grønnsaker, så dagligvarekjedene får en sjanse til å forstå at plastfrie varer kanskje kan gi dem et konkurransefortrinn. Generelt: unngå plast i den grad det overhodet er mulig.
I tillegg kan det anbefales å ta enda et skritt i proaktiv retning: plukk plast som ligger på gata, i grøfta eller på stien og ta det med til nærmeste søppelbøtte! Det koster litt, for plastavfall er som regel litt motbydelig, så det er en liten terskel som må forseres. Til gjengjeld får du verdens beste samvittighet, og du sparer verden for et ekstra miljøproblem. Plasten som ligger ute kommer ikke til å finne veien til en søppelbøtte av seg selv. Det er tross alt jul - vær litt Jesus!
Videre lesning
- Earth Action: Leakage of microplastics into oceans and land. 14/03/2024
- Nur Sakinah Roslan m.fl.: "Detection of microplastics in human tissues and organs: A scoping review". Journal of Global Health 14, 23. august 2024
- OECD: Global Plastics Outlook. Policy Scenarios to 2060. 21 June 2022
- Yue Li m.fl.: "Potential Health Impact of Microplastics: A Review of Environmental Distribution, Human Exposure, and Toxic Effects". Environment & Health 1(4):249-257
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar