Fosfater forgifter!

Faksimile fra Gateavisa nr. 3 1983, s. 9

En av de tingene vi var opptatt av i Ås Natur og ungdom på åttitallet, var utslipp av fosfater, en type miljøskadelige fosfor-forbindelser som blant annet finnes i vaskemidler. Den eutrofieringen (overgjødsling) som fosfater medfører, var et stort problem i vår lokale innsjø, Årungen (også kjent som hele Norges ro-stadion). Vi snek oss derfor sivilt ulydig rundt i matbutikkene og klistret merkelapper med "Fosfater forgifter!" på vaskemidlene, for å øke miljøbevisstheten blant Ås' husfedre og -mødre.

Et annet ganske vellykket - eller iallfall vel-utklekket - stunt, var fiskekonkurransen "Bort med mort!" som vi arrangerte i Årungen. Poenget med morten er at den spiser dyreplankton, og dyreplankton spiser planteplankton, og planteplankton er selve kjernen av problemet i eutrofierte vann: de gror igjen. Mort er derfor en ufrivillig skurk i denne unaturlige næringskjeden, og i fiskekonkurransen var det derfor, litt symbolsk, om å gjøre å lande flest mulig mort. 

40 år senere er Årungen så vidt jeg vet ennå ikke friskmeldt, så vi løste nok ikke problemet med den fiskekonkurransen, men kanskje fikk vi vekket noen fiskere for saka.

Fosfor er en essensiell ingrediens i liv, og normalt en knapp ressursen som begrenser grønn vekst i innsjøer. Mer fosfor betyr derfor mer vekst. Samtidig er fosfor en begrenset ressurs globalt, og én vi idiotisk nok er i ferd med å bruke opp. I motsetning til vann, karbon og nitrogen, som inngår i potensielt evige kretsløp, har fosforen egenskaper som gjør at den over tid beveger seg nedover i biosfæren, bokstavelig talt. I teorien vil all fosfor før eller siden ende som på havets bunn. I naturen går denne prosessen langsomt nok til at det i praksis spiller liten rolle. Også i tradisjonelt landbruk, der fosforkilden er gjødsel fra husdyr som beiter og driter på samme jorde, er det lite fosfor som lekker ut i vassdragene. Men moderne, kunstgjødselbasert landbruk lekker fosfor som en sil.

Reguleringen av kunstgjødselbruk i landbruket har blitt strengere de siste årene og fosforutslippene fra landbruk til ferskvann har derfor holdt seg relativt stabilt fra 1990 til 2021. Til gjengjeld har en annen og knapt regulert kilde til fosfor-utslipp fra matproduksjon eksplodert de siste årene: oppdrettsnæringen, der fosfor brukes i fôret. Av 2,7 kg fosfor som totalt slippes ut til ferskvann per norske hode per år, fra menneskeskapte kilder, står oppdrettsnæringen nå for brorparten: 2,25 kg. Og disse tallene ekskluderer utslipp rett i havet. Landbruk, til sammenlikning, står for 0,15 kg.

Men tilbake til vaskemidlene: En tredje viktig kilde til fosfor-utslipp er avløpsvann, som inneholder en knapp kvartkilo fosfor per hode per år. Siden det nå er strenge grenser for fosfat-innhold i rengjørings- og vaskemidler er det en liten gåte hvorfor avløpsvann fortsatt inneholder såpass mye fosfor - nivået har omtrent vært uendret de siste tretti årene. Kanskje jukser produsentene (halvparten av de forbudte kjemikaliene Miljødirektoratet fant ved et tilsyn med kjemikalier i 2020 var vaskemidler med for høyt innhold av fosfor), kanskje er det andre syndere i avløpsvannet enn vaske- og rengjøringsmidler. Eller - og ikke minst: kanskje bruker vi mer rengjøringsmidler enn før, slik at totalvolumet delvis utlikner effekten av at voluminnholdet er regulert ned.

Fosfater og fosfor er ikke de eneste miljøgiftene i vaskemidler. En rask research på det BATTERIET av produkter jeg dessverre, i likhet med det fleste av oss, har stående i skapet, viser at innholdsdeklarasjonene på produktene sjelden er særlig detaljerte, og det kreves en doktorgrad i kjemi for å forstå hva som faktisk står på dem. På innholdsdeklarasjonen på et tilfeldig valgt tøyvaskemiddel står det (i mikroskopisk skrift):

• 5-15 % ikke-ioniske overflateaktive stoffer, anioniske overflateaktive stoffer
• <5 % såpe, phenoxyethanol, parfyme, enzymer

(Faktisk står det nesten akkurat det samme på oppvasksåpen min - og på kjøkkensprayen - så enten er presisjonsnivået på disse deklarasjonene svært lavt, eller så blir vi bare lurt til å kjøpe mange like vaskemidler med forskjellig etikett.)

Etter hva jeg har klart å google meg fram til, er de overflateaktive stoffene - såkalte tensider - en fellesbetegnelse på stoffer som bryter overflatespenninger i vann og fett, noe som bidrar til vaskeeffekten. Det finnes ulike typer tensider, noen - de såkalte "harde" - er lite biologisk nedbrytbare og var tidligere kjent for å forårsake skumdannelse i elver og sjøer. Disse skal i stor grad være regulert bort nå (men det sa de også om fosfatene). Øvrige tensider skal visstnok ikke være like miljøskadelige, men de er helseskadelige nok til at Giftinformasjonen har en egen artikkel på HelseNorge om tiltak ved tensid-forgiftning. Her skilles det mellom "lite farlege tensid" som finnes i håndsåpe, sjampo, håndoppvaskmiddel og rengjøringsmidler, og "giftige" kationiske tensid som bl.a. finnes i balsam, tøymykner og kraftvaskemidler. Vel bekomme.

Phenooxyethanol (fenoksyetanol på godt norsk) står på Miljødirektoratets liste over "biocidaktive stoffer under vurdering" (en pen betegnelse på gift som muligens er så farlig at den bør forbys). Fenoksyetanol er vist å ha skadelige (og ganske uhyggelige) effekter på kepaløk, som er en vanlig modellorganisme i miljøgift-studier (Akgündüz m.fl. 2000). Studien konkluderer med at "In the light of these data, it should be ensured that the use of Phy-Et [fenoksyetanol] should be limited [...], or, if it is absolutely necessary, to use it in doses that do not have toxic effects on the organisms."

I følge Miljødirektoratet skal "den som bruker vaske- og rengjøringsmidler få god informasjon om hvilke stoffer produktet inneholder, slik at det er mulig å velge det minst skadelige produktet." Realiteten er at det er så å si UMULIG for den jevne forbruker å gjøre slike valg basert på merkingen. Så det beste man kan gjøre når det kommer til vaske- og rengjøringsmidler, er SKADEREDUKSJON, og dette finnes det mange gode råd om rundt omkring på det grønne nettet. Så som:

• Bruk så lite vaske- og rengjøringsmidler som mulig. Dropp tøymykner og balsam om du kan, vask tøy så sjelden som mulig (her er rett valg av tekstiler en faktor, men det skrev jeg om en annen dag), dosér riktig, bruk mikrofiberklut (som funker bra uten rengjøringsmidler) til glatte flater, støvsug gulvet framfor å vaske det, unngå spesialvaskemidler (som generelt er verre jo mer spesialiserte de er), tørk hvitvasken i sola i stedet for å bruke blekemidler. 
• Det finnes enkelte rengjøringsmidler som verken er miljø- eller helseskadelig og som kan anvendes til mye: klassikeren grønnsåpe kan bl.a. brukes til generell rengjøring, flekkfjerning, fotbad, sårpleie, insektmiddel og rens av malekoster (i stedet for den dødbringende white-spriten). Enda et hakk bedre er kanskje den noe dyrere linoljesåpen, som dekker alle grønnsåpens bruksområdet pluss litt til, bl.a. håndvask (entusiastene mener den også kurerer tørr hud og psoriasis, fordi den er så fet). Sist men ikke minst må nevnes eddik, som er helt konge på bad og kjøkken.

Sett i lys av den elendige merkingen av vaskemidler, som sikkert ikke var noe bedre på åttitallet, var klistrelapp-aksjonen mot fosfater som ren forbrukerinformasjon å regne. Likevel var aksjonen nervepirrende, og sjansen for å bli tatt - vi antok at vi brøt en eller annen lov - var stor. Det er grenser for hvor lenge det virker rimelig at en gjeng med tenåringer skal være interessert i å granske vaskemiddelutvalget i detalj. For egen del fikk jeg derfor aldri klistret så veldig mange lapper på hvert sted før jeg feiga ut og skyndte meg videre til neste butikk. Verst var det da jeg kom til S-laget, der ei jente jeg kjente i D-klassen satt i kassa. Tanken på å bli slept ut døra av en illsint butikksjef mens hun så på, ble meg for uutholdelig. Da jeg kom hjem etter endt aksjon, var det derfor med en god bunke ubrukte klistremerker i sekken. Heldigvis var det god plass på husholdningspakken med vaskepulver i skapet til mor. 

Videre lesning

• Akgündüz, Çavuşoğlu & Yalçın: "The Potential Risk Assessment of Phenoxyethanol with a Versatile Model System". Scientific Reports 10, 1209 (2020) 
• Andrea Viken Strand: "Norsk lakseoppdretts rolle i den globale fosforkrisen". Fiskeribladet, publisert 8. mars 2022
• HelseNorge: Tensid. Sist oppdatert tysdag 27. juni 2023
• Miljødirektoratet: Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i 2021: tabeller, figurer og kart. NIVA, 2023 (Overvåkingsrapport M-2438)
• Miljødirektoratet: Tilsyn med kjemikalier i 2020. Sammendrag
• Miljødirektoratet: Vaske- og rengjøringsmidler – krav til merking og datablad (faktaark M-71/2013, oppdatert per oktober 2015)
• Snipp og Snapp: "Med sus i serken på super'n. Bygeriljaen slår til. Aksjonsdrama i 3 deler." Gateavisa 1983, vol. 14, nr. 3, s. 8-11. Nedlastbar fra Nasjonalbiblioteket
• Statistisk sentralbyrå, statistikkbanken. Tabell 07313: Omsetning for varehandel, etter næring (SN2007) (mill. kr) 2008-2024.
• Store norske leksikon: Tensider (sist oppdatert 11. mars 2024)