 |
| Her var det liv! som det skal være i en velrøktet kompost |
Forskningslitteraturen om KOMPOST fokuserer gjerne på klimaeffekter av kompostering versus mer tradisjonell deponering av matavfall på fyllinga. Nedbrytingen av matavfall fører til utslipp av klimagasser enten det skjer på den ene eller andre måten, så man kunne kanskje tro at akkurat dette ikke spilte så stor rolle. Men i søppelfyllinger skjer nedbrytningen i stor grad i anaerobe prosesser (med lite tilgang på luft), og dette fører til større utslipp av metangass, som har mye sterkere drivhuseffekt enn karbondioksid. Dessuten inneholder matavfall verdifull energi som på fyllinga bare går til spille. I mange land vil derfor kompostering under gunstige (det vil si luftige) forhold føre til en vesentlig mindre drivhuseffekt enn deponering i fyllmasse.
Her hjemme kaster hver av oss ca. 40 kg matavfall, i året (Mattilsynet 2024), i tillegg til en god del hageavfall. Omtrent like mye kastes i andre deler av verdikjeden, så det samlede matavfallet utgjør 85 kg per person per år. Matsvinn-messig er det absolutt ikke bra at vi kaster såpass mye mat, men den gode nyheten er at så å si ingenting av dette blir deponert. Avfallsforskriften krever at alt matavfall skal kildesorteres, og alle kommuner er pålagt å ha systemer for kildesortering og håndtering av matavfall. Forskriften krever strengt tatt også at matvarebutikker "avemballerer" matvarer før de kastes, men tanken på at butikkansatte skulle sitte og skrape makrell i tomat ut av boksene ble litt mye for noen hver, så Miljødirektoratet har nå foreslått å fire på dette kravet. Bra for dumpster-diverne, ikke nødvendigvis så bra for miljøet, for da blir mat og emballasje kvernet sammen på et biogassanlegg, og "det meste" av plasten fjernet før matavfallet går til gassproduksjon.
Drøyt halvparten av alt matavfallet går til til biogassproduksjon, mesteparten av det resterende (og alt hageavfall) går til kompostering. Med tanke på klimagassutslipp kan kanskje det ene være omtrent like bra som det andre, begge fører til betydelig lavere utslipp enn deponering, og begge bidrar til ytterligere reduksjon av klimagassutslipp gjennom produktene de resulterer i: Biogass erstatter andre energikilder, kompostjord erstatter kunstgjødsel, som vi på sikt uansett må fase ut (et tema jeg kommer tilbake til).
En relativt nyoppdaget utfordring med biogassproduksjon er at den ikke utnytter alt matavfallet, men ender opp med et nytt avfallsprodukt: den såkalte "bioresten". Bioresten er fortsatt næringsrik og kan brukes som gjødsel, men enkelte lab-studier tyder på at den ved kompostering fører til store metangassutslipp - kanskje fordi den fortsatt inneholder store mengder anaerobe bakterier som fortsetter å jobbe i komposten. I så fall er metanutslippet muligens mindre når bioresten spres utover jorder, som den i praksis gjerne gjør. Og også vanlig kompostering slipper ut en del metan dersom forholdene ikke er helt optimale (f.eks. for lite luft eller for høy fuktighet). Men alt i alt kan vi altså i Norge levere matavfall til gjenvinning med ganske god samvittighet.
For den som har hage eller parsell, er det beste likevel å kompostere selv. Da unngår du transport av matavfallet til kompost- eller biogassanlegg, og kan dessuten bruke egenprodusert, næringsrik kompost i bedene i stedet for kjøpt jord og gjødsel (som i seg selv har et klimaavtrykk knyttet til produksjon og transport, og i verste fall også inneholder torv). Varmkompostering i lukket beholder er å foretrekke, siden så å si alt som er av organisk opprinnelse (inkludert animalsk avfall) kan hives der, og prosessen i tillegg går fortere. En bra kombo, hvis du først skal satse på kompostering, er bokashi (eller, for de mest avanserte: markkompost) og varmkompost. Ferdig-fermentert bokashi fra kjøkkenet kan i så fall gå rett i kompostbeholderen sammen med hageavfall. Kaldkompostering i en god, gammeldags komposthaug er heller ikke å forakte, dette krever mindre (ca. null) utstyr, men går saktere, og bør primært bare omfatte vegetabilsk materiale.
Uansett hva slags kompost du velger, skal det helst være en viss balanse mellom karbon og nitrogen, i tillegg til passe mengder luft og vann. Det perfekte forholdet mellom karbon og nitrogen ("C:N-forholdet") ligger visstnok et sted mellom 25:1 og 30:1 - ved dette optimum kan selv en kaldkompost gå varm. Men dette er vanskelig å styre etter, siden forskjellig typer hageavfall inneholder ulike C:N-forhold. Min erfaring er uansett at det pleier å gå greit dersom du bare passer på å ha litt av hvert. Hardt og tørt ("brunt") materiale som tre, flis og papp er rikt på karbon, mens mykt og bløtt plante- og kjøkkenavfall ("grønt") inneholder mye nitrogen. De fleste hager og husholdninger produserer mer enn nok nitrogenrikt materiale, så utfordringen er gjerne å få tak i nok karbon. Kvernet kvist eller løv er ideelt; har du ikke det, må du kanskje ty til papp eller innkjøpt kompoststrø. Meitemark, som børe være en svært velkommen gjest i komposten (og som har en tendens til å dukke opp før eller siden, selv i lukkede systemer) elsker papp generelt og eggpappkartong spesielt. Generelt går kompostering raskere jo mer finoppdelt råmaterialet er.
Og om alt dette blir for mye stress, er det egentlig bare å gi blaffen og ta tida til hjelp - før eller siden blir selv den mest forsømte komposthaug til helt nydelig kompostjord. Det eneste som er litt viktig, dersom du ønsker å minimere klimagassutslipp, er å passe på at komposten er luftig - enten ved å sørge for at tørt materiale (som kvist o.l.) og grønt ligger lagvis, eller også ved å vende komposten med et greip e.l. i ny og ne. Har du meitemark i komposten, vil den sørge for lufting gjennom gangene den graver. I en kompakt og våt komposthaug vil de anaerobe bakteriene overta nedbrytingen, og det medfører både dårlig lukt og større utslipp av metangass.
Videre lesning
- Kathrine Torday Gulden: "Skyhøye metanutslipp fra komposterende biorest" (Nibio nyheter, publisert 12.08.2021)
- Maria Dietrich, Monica Fongen og Bente Foereid: "Anaerobic digestion affecting nitrous oxide and methane emissions from the composting process". Bioresource Technology Reports 15 (september 2021)
- Mattilsynet: Hva kaster vi i matavfallet, og hvorfor kaster vi mat? Publisert 5. mars 2024
- Miljødirektoratet: "Avfallsforskriften foreslås endret etter høring". Publisert 01.12.2023
- Norsk gjenvinning: "Avfallsforskriften: Kildesortering av emballert matavfall". Gjenvinningsbloggen 21. november 2023, oppdatert januar 2024
- Statistisk sentralbyrå: Avfallsregnskapet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar