Bivoks

Bivoks i et par ulike varianter: blokk til impregnering av turtøy, og pellets til diverse bruk, som f.eks. støping av lys

KUBEKOLLAPS - massedød blant honningbier i en bikube - er kjent som et sporadisk fenomen langt tilbake i historien. Men rundt år 2006 opptrådte fenomenet hyppig flere år på rad på vestkysten i USA, og mange - i første omgang særlig honningindustrien - ble alvorlig bekymret. Her hjemme ble fenomenet registrert av enkelte aviser - Aftenposten hadde f.eks. 18. mai 2008 en liten notis om en "mystisk sykdom" som hadde ført til massedød blant bier i USA. Aftenposten påpekte også at biedøden ikke bare rammet honningprodusenter, men potensielt kunne få store konsekvenser, bl.a. for pollinering.

Det er fortsatt usikkert hva som fører til kubekollaps, men en rekke forskjellige årsaker har vært foreslått: parasitter, virus, innavl, stråling fra mobilmaster, genmodifiserte planter, klimaendringer og ikke minst sprøytemidler - eventuelt, og sannsynligvis, ulike kombinasjoner av disse. Fenomenet har særlig rammet USA, men det er rimelig å se det i sammenheng med den mer generelle og dramatiske nedgangen i insektsbestander verden over, som er stadig bedre dokumentert verden over.

Honningbier er riktignok HUSDYR, iallfall i vår del av verden, og derfor muligens mer utsatt for ulike typer "sivilisasjonssykdommer" enn ville insektsbestander. For mange, også i Norge, er de likevel blitt et symbol på det ekte, naturlige. Mange hagesentre spekulerer i dette når de selger "bievennlige" planter - gjerne sterkt duftende, fargerike og litt eksotisk blomster som dessverre altfor ofte inneholder gift. Svenske Naturskyddsföreningen gjorde nylig en undersøkelse av planter som ble markedsført som "bievennlige" i Sverige, og fant at de fleste av dem (53 av 54 analyserte planter) inneholdt rester av sprøytemidler. (For balansens skyld må jeg nevne at rapporten fra Naturskyddsföreningen avstedkom en liten debatt om svenske og norske tilstander mellom Økologisk Norge og Norsk Gartnerforbund i NRK Ytring i vår.)

Honningbier er i utgangspunktet ikke en naturlig hjemmehørende art i Norge, og frøblandinger som selges som "bievennlige" kan være tilpasset helt andre forhold enn de norske. Våre blomsterenger bør heller tilpasses norske forhold og norske pollinatorer, og da er det de vanlige, norske (og definitivt vakreste, spør du meg!) markblomstene som gjelder. For eksempel rødknapp, som er den foretrukne nektarkilden til den utrydningstruede rødknappsandbien, som jeg straks kommer tilbake til. Honningbiene er uansett flinke til å finne nektarkilder, og det er ikke primært mangelen på eksotiske blomster i hagene som er utfordringen for dem.

Etter en nedgang på 2010-tallet, er birøkt som hobby og binæring øyensynlig i vekst i Norge nå. Det har vært diskutert om dette utgjør et problem for hjemmehørende norske insekter, bl.a. fordi honningbier spiser opp maten og sprer sykdommer. En rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø vurderte nylig med at denne risikoen er lav for de fleste hjemmehørende arter, men høyere for enkelte, bl.a. den utrydningstruede rødknappsandbien.

Men stort sett er honningbier nyttige, både for blomstene og oss. Blomstene har nytte av deres bidrag til pollinering; selv er vi vel først og fremst interessert i honningen de produserer. Men de lager også et annet EKSTREMT nyttig produkt for den som er opptatt av miljø og helse: BIVOKS. Bivoks kan erstatte miljø- og helseskadelige produkter på flere områder:

• Bomullsstykker impregnert med bivoks kan ERSTATTE PLASTFOLIE i husholdningen. Stadig mer forskning viser at plast og mat er en dårlig kombinasjon, fordi den fører til mikroplast i maten. Biter av plastfolie brukt til matinnpakning har dessuten en tendens til å havne i komposten og dermed lekke ut til miljøet. Bivokspapir til matinnpakning kan gjenbrukes og har lang holdbarhet (de fleste produsenter oppgir omkring ett år), og kan komposteres etter endt livsløp. Fås kjøpt i velassorterte kjøkkenbutikker - eller du kan lage ditt eget med bivokspellets og bomullstøy.
• Moderne turtøy og -sko er dessverre som regel fullt av miljøverstingsstoffer som PFAS og andre gufne, vannavstøtende kjemikalier. Gode, gamle bomullsanorakker og -turbukser blir funker imidlertid nesten like bra dersom de IMPREGNERES med bivoks. Metoden for å gjøre dette er å stryke klærne varme og deretter gni dem inn med bivoks. Hundre prosent vanntett blir det ikke, men det samme gjelder etter min erfaring også PFAS etter et par-tre gangers bruk.
• Bivoksens egenskaper som TREPOLISH til innemøbler og -gulv er velkjent. Den brukes også i mange KOSMETISKE produkter.
• Sist men ikke minst er det klassikeren BIVOKSLYS, som mange av oss har rullet på barneskolen og gitt bort til tanter og onkler til jul. Det er også ganske enkelt å støpe bivokslys av pellets. Bivokslys har en rekke fordeler framfor stearinlys: de er fri for kjemi og fossilbasert råstoff, forurenser ikke inneluften, brenner lengre og dufter bedre.

Ulempen med bivoks er at det er dyrt og litt vanskelig å få tak i. Kanskje er etterspørselen i ferd med å bli større enn tilbudet -  og det er jo i så fall på mange måter positivt. 

Videre lesning

• "Mystisk sykdom dreper bier". Notis i Aftenposten søndag 18. mai 2008, s. 18
• Anders Nielsen m.fl.: Risks posed by managed honey bees (Apis mellifera) to wild pollinators in Norway. VKM Report 2024: 4
• Elin Engdal og Tove Porseryd: Biskadliga bekämpningsmedel på bivänliga växter. Rapport. Naturskyddsföreningen, mars 2024
• Kristian Solberg og Morgan Andersson [Norsk gartnerforbund]: Faktafeil om norske blomster. NRK Ytring, replikk publisert 16. mai 2024
• Markus Hustad og Marthe Norderhaug [Økologisk Norge]: Hagebløffen. NRK Ytring, kronikk publisert 9. mai 2024