Elskede eddik!

Dette begynner å likne noe! Etter et par måneder viser lakmustesten at eddiksatsen (til venstre) har samme ph som ferdigkjøpt eddik (et sted mellom 2 og 3)

Det er få stoffer som nyter like høy anseelse i den grønn-rosa bloggosfæren som EDDIK. Selveste Martha Stewart lister opp 26 "smarte (og bærekraftige)" bruksområder i husholdningen. I følge Martha kan eddik bl.a. brukes som luftrenser, rustløser, flekkfjerner, blekemiddel for tøy, vindusvask, avkalkingsmiddel, muggfjerner, avløpsåpner, sølvpuss, vaskemiddel, ugressmiddel med mer. Jeg kan ikke uten videre gå god for alle disse, men enkelte av dem kan jeg skrive under på. Det gamle trikset med eddikskåler i røykfylte rom dagen derpå var for eksempel rene magien. Som rustfjerner er eddik uovertruffen. Og ingen vaskemidler funker - og lukter - bedre til vask av blanke flater på kjøkken og bad enn eddik. For hvert enkelt bruksområde du kan erstatte vanlige vaskemidler med eddik, gjør du både miljøet og helsa di en stor tjeneste (mange av disse vaskemidlene selges dessuten gjerne på sprayflasker, så du kan være rimelig sikker på å få dem rett i lungene).

Men det kan fort bli dyrt om man skal gå 100 prosent Martha Stewart på eddik-fronten. Heldigvis er det veldig enkelt - og spennende - å lage eddik selv. Det enkleste og kjappeste er å bruke vin som råstoff, men da går vinninga opp i spinninga og vel så det, rent kostnadsmessig. Her i landet er det vel faktisk billigere å kjøpe ferdig vineddik enn å kjøpe vin, selv om sistnevnte i denne sammenheng må regnes som halv-fabrikata. Men vinslantene som står igjen etter en fest er utmerket råmateriale til eddik.

All vin vil uten videre bli eddik av seg selv dersom den får stå lunt og luftig. En glasskrukke uten lokk, men dekket av en tøybit festet med strikk, blir en bra eddikfabrikk. Luft må komme til, fruktfluer ikke. Hvis man vil kick-starte prosessen, kan man helle oppi en liten slant med UPASTEURISERT eplesidereddik (f.eks. økologiske merker som Änglamark eller Helios). Eddik som er pasteurisert, inneholder ikke eddiksyrebakterier, så den vil ikke tilføre prosessen noe. Med tilskudd av upasteurisert eddik vil vinen være omdannet til eddik etter bare et par uker, uten tilskudd tar det litt lenger tid.

Langt billigere - og vel så godt - er det å lage eplesidereddik. Det eneste du trenger er sukker (gjerne brunt og økologisk), eple og vann. Faktisk holder det lenge med epleskrell og -skrotter, men dersom det skal samles opp over tid, må det fryses ned fram til bruk, så det enkleste er hele, helst økologiske epler. Eddiken blir visstnok best med en blend av sorter. (I prinsippet kan også annen frukt brukes, men epler i sesong er både enklest, billigst og best). Fyll en eller flere glasskrukker tre kvart fulle med eplebiter, inkludert skall og kjerner. Hell over avkjølt sukkerlake (1 ss sukker per kvartliter vann). Dekk over med en tøybit godt festet med strikk. Glasskrukken skal stå varmt og mørkt i to uker, og du bør røre hver dag, slik at eplene sirkulerer og de øverste ikke mugner. Etter to uker er eplebitene brune, laken grumsete og det hele lukter friskt av gjær.

Nå kan eplebitene siles av og kastes i komposten, og krukken igjen dekkes til og settes varmt og mørkt. Resten av jobben gjør seg selv - men det tar tid! Først skal gjærsopp omdanne sukkeret til alkohol (eplesider) og karbondioksid - i denne delen av prosessen vil satsen boble litt. Deretter overtar eddiksyrebakteriene, som omdanner alkoholen til eddiksyre. Det hele tar lett et par måneder eller mer, men dersom du starter i eplesesongen på høsten, bør du ha perfekt eddik til jul. Så lenge bakteriene har tilgang på alkohol og luft, vil de jobbe på, og eddiken blir dermed suksessivt surere. Smak gjerne underveis, og når du er fornøyd, kan du helle den over på flasker - filtrert eller ikke. Filtrering gir en klarere eddik, men fjerner også den såkalte eddikmoren - geleaktige partikler som i følge helsekostentusiaster skal ha fantastiske probiotiske egenskaper. 

Entusiastene vil generelt også gjerne ha det til at særlig eplesidereddik har en mengde positive effekter på helsa, i tillegg til de mange bruksområdene i husholdningen nevnt ovenfor. En del av disse påstandene har også en viss støtte i forskningslitteraturen:

• Flere studier viser at små mengder eplesidereddik inntatt i forbindelse med et måltid, senker blodsukkernivået
• Eddikens antimikrobielle egenskaper er velkjent bl.a. i forbindelse med sursylting av mat - men det er også vist i forsøk at eddik på salat - gjerne i form av en god vinaigrette - kan ta livet av salmonella- og e.coli-bakterier
• Flere studier, minst en av dem randomisert og kontrollert, har vist at eplesidereddik kan bidra til vekttap
• Enkelte kunnskapsoppsummeringer viser at eplesidereddik kan ha gunstig virkning på hjertet, bl.a. ved å bidra til lavere kolesterolnivåer

Gitt alle disse bruksområdene, er det like greit å lage en stor porsjon når du først er i gang.

Videre lesning

• Alexandra Kelly: "26 Smart (and Sustainable) Uses for Vinegar Around the House". Martha Stewart, Published on October 11, 2023
• Gry Hammer: "Naturlig eddik". Ren mat 15.02.2018
• Kris Gunnars: "6 Health Benefits of Apple Cider Vinegar, Backed by Science". Healthline Nutrition (Updated in April 1, 2024)