Lin forever!

Den anvendeligste

Når man først har åpnet døra til linplantens vidunderlige verden, er det vanskelig å lukke den igjen, så selv om jeg har vært innom temaet flere ganger før, føler jeg meg ikke helt ferdig med denne fantastiske planten som på latin har navnet USITATISSIMUM - "den mest anvendelige". Og det er mildt sagt.

Lin har vært dyrket i mer enn 10 000 år, primært til to formål: fibrene kan brukes til tekstiler, og av frøene kan man presse olje. I dag dyrkes ulike typer lin til disse to ulike formålene: Fiberlin har lang og enkel stilk med lange fibre, oljelin forgrener seg og får mange frø per plante.

LINTØY er verdens mest miljøvennlige tekstil, bl.a. fordi den har lang levetid, er biologisk nedbrytbar, råvaren dyrkes uten bruk av gift, det går lite vann med til produksjonen og mesteparten av planten benyttes, så det blir lite avfall. Klær og tekstiler av lin puster godt, har stor slitestyrke og absorberer fuktighet godt, men tørker fort. Dessuten er brorparten av verdens lin produsert i Europa, så sjansen for at du bidrar til utbytting av tekstilarbeidere er vesentlig mindre enn ved andre tekstiler. Se også tidligere innlegg. Så når det overhodet er mulig: kle deg i lin.

Også LINOLJE har en mengde bruksområder og er på hvert og ett av dem langt mer miljøvennlig enn alternativene. Jeg har tidligere beskrevet linolje-MALINGENS fortreffeligheter. Jeg har muligens også nevnt linolje-KITT, som i likhet med malingen er laget av naturlige og biologisk nedbrytbare ingredienser. Linoljekitt går veldig godt sammen med linoljemaling, og de bør begge være en selvfølge ved vedlikehold av gamle vinduer. Det finnes også linolje-VOKS som kan brukes som vannavvisende beskyttelse på de fleste overflater. Tradisjonelt var regntøy - OLJEHYRER - impregnert med linolje.

Men det stopper ikke der. LINSÅPE er dyrere enn grønnsåpe, men mange sverger til førstnevnte, som bl.a. skal være bedre å bruke på ubehandlet treverk fordi den både rengjør og beskytter. Linoljesåpe har et større fettinnhold enn grønnsåpe. Linsåpe har dessuten lavere ph enn grønnsåpe, som er nesten like sterkt som lut.

Et annet kjent og iallfall periodevis kjært lin-produkt er LINOLEUM. På samme måte som med maling, har noen klart å overbevise oss om at plastgulv (f.eks. vinyl) er bedre, til tross for at linoleum nesten utelukkende består av resirkulerbare materialer: linolje, harpiks og kork lagt på jutestrie. I tillegg er linoleum ekstremt holdbart og slitesterkt, lyddempende, kjennes varmt og mykt, enkelt å montere selv og ikke minst: det reparerer mindre riper o.l. av seg selv på nærmest magisk vis. Vinyl, derimot, inneholder mye dårlig kjemi som kan avgi usunne avgasser, bl.a. ftalater til mykgjøring (vinylen på gulvet kan ikke være like hard som en lp-plate). Etter noen år i vinylens skyggedak, er vi visst nå på vei tilbake til linoleum, og det er det altså mange gode grunner til.

I likhet med andre vegetabilske oljer, kan linolje også brukes til BIODISEL. Og jeg har ikke engang nevnt linfrø og linfrøolje til bruk i MATLAGING. Trenger vi egentlig noe annet enn lin?

Videre lesning 

• Linoleum. Store norske leksikon, sist oppdatert 22. november 2024
• Norges linforening: Bruksområder for linolje
• Peter Blom og Steinar Nilsen: Linoleum golvbelegg. Egenskaper, vedlikehold og innemiljø. Byggforsk (Prosjektrapport 283-2000)