| Hvor ble det av det gode, gamle, miljøvennlige såpestykket? |
For noen år siden var det hotteste temaet på alle grønne blogger, og en god del av de rosa, og til og med i en del mainstream media, såkalte HORMONHERMERE. Dette var (og er) stoffer som likner på hormoner som forekommer naturlig, og som derfor kan føkke opp både det ene og andre i kroppene våre, ikke minst vesentlige funksjoner knyttet til reproduksjon. Det finnes fortsatt mange ulike syntetiske (og enkelte naturlige) hormonhermere i ulike typer produkter. F.eks. er ftalater, som brukes til å myke opp plastprodukter, en versting - ikke minst fordi den gjerne er brukt i barneleker.
På såpe- og kroppspleiefronten fikk de såkalte PARABENENE mye negativ oppmerksomhet. Parabener brukes gjerne som konserveringsmiddel, siden de fleste flytende såpe- og hudpleieprodukter er sterkt utsatt for sopp- og bakterieangrep. Mens ftalater i mange sammenhenger (ikke minst i leketør) nå er forbudt, er parabenene i høy grad fortsatt med oss.
Men diskusjonen om og fokuset på hormonhermere generelt og parabener spesielt har forsvunnet totalt. Det får meg til å lure: hva skjedde? Er parabenene frikjent? Eller har vi bare glemt/gitt blaffen i hele greia?
Svaret er vel: litt av hvert. Enkelte parabener er blitt forbudt, andre er fortsatt tillatt innenfor visse grenseverdier. De fleste norske myndighetsinstanser (dvs. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet) hevder nå, basert på EU-utredninger, at parabener innenfor grenseverdiene er trygge. Såkalte "cocktail-effekter", som eventuelt skulle oppstå fordi de fleste av oss trolig bruker mange forskjellige produkter, er også ansett som lite sannsynlig, så lenge hvert enkelt produkt befinner seg innenfor grenseverdiene.
På den annen side godkjenner Svanemerket ikke produkter med parabener i, basert på en føre-var-vurdering (listen over svanemerkede og dermed parabenfrie hudpleieprodukter er likevel ganske lang). Og Forbrukerrådet førte en mangeårig kamp mot parabenbruk, bl.a. utviklet de appen "Hormonsjekken" som gjorde det mulig å sjekke om kosmetiske produkter inneholdt hormonhermere. For dette ble de saksøkt av den norske importøren av det helsekost-liknende produktet A-creme, Naturlig valg AS, som hevdet at salget deres hadde stupt som en følge av appen. Naturlig valg AS tapte saken i to rettsinstanser, og et forsøk på å klage til EFTAs overvåkingsorgan ESA førte ikke fram.
Vitenskapelige studier av parabener fokuserer primært på effekter på MENNESKER, men det finnes også en gryende litteratur om miljøeffekter. Og i naturlige miljøer, særlig ferskvannssystemer, ser det ut til cocktail-effekten av disse stoffene ikke er ubetydelig. Siden parabener brukes i en mengde produkter som gjerne går rett i vasken, utgjør de i følge stadig flere studier en vesentlig trussel mot særlig mikrober som lever i ferskvann.
Grunnen til at parabener er såpass mye brukt som konserveringsmiddel i såpe og kosmetikk, er mangelen på gode alternativer. Andre konserveringsmidler er gjerne enten mindre effektive, eller de har flere bivirkninger, som f.eks. allergiske reaksjoner. I flytende såper og hudpleieprodukter er det heller ikke et holdbart alternativ å droppe konserveringsmidler helt, siden de er såpass utsatt for sopp- og bakterie-angrep.
Det finnes imidlertid en veldig enkel løsning på dette problemet for den som vil være miljøbevisst, iallfall hva såper angår: bytt fra flytende til FAST SÅPE! Det gode, gamle såpestykket kan faktisk produseres uten syntetiske tilsetningsstoffer av noe slag. Og det finnes faste alternativer til de fleste såper, inkludert sjampo, balsam, barbersåpe, håndsåpe og dusjsåpe.
Noen av fordelene med såpe i fast form er:
- Flytende såpe har et totalt karbonavtrykk (per vask) som er 25 prosent høyere enn fast såpe, mye fordi flytende såpe inneholder så mye vann og derfor er tungtransport
- Fast såpe er typisk emballert i papir, mens flytende såpe nesten alltid kommer i plastbeholdere
- Fast såpe er langt drøyere i bruk enn flytende såpe og vil derfor nesten alltid lønne seg økonomisk
- Flytende såper inneholder som regel mye syntetisk kjemi (og ikke bare parabener), mens de beste faste såpene kan være rene naturprodukter
- Mange mener - men dette har jeg ikke sett empirisk belegg for - at natursåper i fast form i liten grad tørker ut huden, og derfor framkaller mindre eksem og allergi
Riktignok finnes det de som påstår at såpestykker kan være "bakteriebomber". Så vidt jeg kan se, kan de fleste påstander i denne retning spores tilbake til en dansk førsteamanusensis i infeksjonsimmunolog, sitert i en artikkel på forskning.no i 2015. Infeksjonsimmunologen viser ikke til noen konkrete forskningsresultater, og det er hevet over tvil at bakterier ikke kan overleve på tørr såpe. Til hjemmebruk mener jeg derfor fast såpe er totalt overlegen flytende såpe, men det kan være en ide også å skaffe en god såpekopp, slik at såpen rekker å tørke opp innimellom. I offentlige sanitæranlegg kan nok vurderingen bli en annen.
Videre lesning
- Ana Rita Pereira: "Parabens as environmental contaminants of aquatic systems affecting water quality and microbial dynamics." Science of The Total Environment 905 (20 December 2023)
- FHI: Parabener i kosmetikk. Artikkel, oppdatert 11.04.2019
- Joe Schwartcz: Liquid or Bar? Soapy Tales. McGill Office for Science and Society 6 Mar 2020
- Mattilsynet: Parabener. Publisert 03.10.2023
- Ina Stavrum: "Parabener. - Finnes i gulrøtter, blåbær og peanøtter". Klikk mote, sist oppdatert 3. mai 2017
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar