En reise til jordas indre

Toppen av isfjellet: her lagres mengder av karbon!

En vesentlig andel av jordas karbon befinner seg til enhver tid på bakken og i jorda. Dødt organisk materiale faller til bakken og blir liggende en stund før nedbrytere omdanner det og slipper karbonet ut i atmosfæren igjen som karbondioksid. De senere årene har forskning avdekket at sopprot (mykorrhiza) spiller en stor rolle i dette karbonkretsløpet.

Sopprot er samarbeidet mellom sopp og planter der soppen, ved hjelp av sitt nettverk av hyfer, skaffer plantene vann og næringsstoffer. I bytte får soppen energi i form av sukker. Før eller siden bruker soppen opp denne energien slik at karbonet igjen slippes ut i atmosfæren, men en viss mengde karbon - faktisk ganske enorme mengder, viser det seg - vil til enhver tid være bundet i sopp og derved bidra til å redusere drivhuseffekten. Den totale mengden av sopprot på jorda har derfor en vesentlig betydning for størrelsen på drivhuseffekten.

Et sted mellom 85 og 95 prosent av alle jordas plantearter benytter seg av sopp for å skaffe essensielle næringsstoffer. Enkelte planter, bl.a. orkideene, er avhengig av sopprot for å spire, og det finnes planter som ikke har eget klorofyll, men er avhengig av å få sukker fra andre planter via sopprot. I utgangspunktet befinner det seg sopphyfer overalt i uforstyrret jord. Hver enkelt sopp kan nå enorme størrelser. Verdens største kjente organisme er en honningsopp i Oregon hvis nettverk av hyfer dekker et område på 10 kvadratkilometer og er anslått til å være minst 2400 år gammel - muligens vesentlig eldre.

Det sier seg selv at slike organismer trives best i upløyd mark. Spesielt godt trives de i skog, noe som er velkjent for de fleste sopp-plukkere. Og ekstra spesielt godt trives de i boreal barskog, som er den vanligste skogstypen her til lands. Faktisk utgjør de boreale barskogene på den nordlige halvkule jordas største karbonlager, og deres velvære er derfor vel så viktig for drivhuseffekten som de tropiske regnskogene. Litt underlig da, kanskje, at norske politikere legger så mye ressurser i å redde regnskogen, mens vår egen barskog får krympe inn uten at det løftes så mange fingre.

I et sopprot-perspektiv var oppfinnelsen av plogen rundt 6000 f.Kr. en KATASTROFE. På kort sikt og i et menneske-sentrert perspektiv kan pløying virke positivt; det framskynder forråtningsprosesser (antakelig særlig de delene av den som besørges av bakterier, som klarer seg greit i mindre rolige omgivelser). Men på litt lengre sikt vil denne økte omsettingstakten føre til at næringsstoffer, inkludert karbon, blir raskere omsatt, mer karbon slipper ut i lufta som karbondioksid og jorda blir raskere utarmet - og utvasket, siden sopphyfene også bidrar til å binde jorda.

En kunnskapsoppsummering fra 2023 anslo at jordas planter hvert år distribuerer karbon tilsvarende mer enn 13 milliarder tonn CO2-ekvivalenter til sopp gjennom sopprotsamarbeidet. Dette tilsvarer mer enn en tredel av klodens samlede utslipp av CO2 fra fossilt brensel. Den totale mengden av sopprot på kloden spiller derfor en vesentlig rolle for mengden av karbondioksid i atmosfæren; dersom mengden reduseres, vil mer karbon forsvinne fra dette midlertidige karbonlageret og slippes raskere ut i atmosfæren. Og motsatt: mer sopprot vil vi bidra til mer karbonfangst og lagring.

Under Klimatoppmøtet i Paris i 2015 lanserte vertsnasjonen Frankrike det såkalte "4 promille-initiativet". Målet med initiativet var å øke jordsmonnets karbonlager med 4 promille per år, noe som i så fall på kort tid vil bidra vesentlig til å utlikne de menneskeskapte utslippene av karbondioksyd. Dette kan skje gjennom driftsendringer i landbruk, skogbruk og arealforvaltning mer generelt - endringer som gjerne går under fellesbetegnelsen regenerativt landbruk. For eksempel kan restaurering av skog og myr ha stor betydning; mer bruk av fangvekster i jordbruket likeså (fangvekster er tilleggsvekster som holder åkrene grønne også før og etter høsting); og biokull kan bidra vesentlig (biokull skal jeg komme grundig tilbake til en annen dag). Et av de viktigste tiltakene i regenartivt landbruk er å skrote plogen, for derved å la sopprot og annet mikroliv i jorda være i fred.

Alle som eier eller forvalter et stykke jord, uansett størrelse, kan bidra i denne dugnaden, og det er faktisk latterlig enkelt: GJØR MINST MULIG med og i hagen. La jorda være i fred. La gress og planter gro fritt og uhemmet. Dropp alt som stenger for det grønne, som plattinger og grus- og steinbelagte oppkjørsler. Ikke rydd bedene på høsten, men la hagen visne ned i sitt eget tempo.

Og for all del: IKKE GRAV! Hvert spadetak i jorda forstyrrer sopprot-samarbeidet, som ikke bare binder karbon, men også gir plantene næring og gjør dem sterkere og mer motstandsdyktige mot sykdommer. Gjødsel og kompost bør legges oppå jorda, ikke graves ned i den. Ugress forhindres effektivt ved hjelp av “mulching” (tildekking av bar jord med biologisk materiale som gressklipp, løv o.l.), som dessuten tilfører jordas sopp og mikroorganismer næring, som i sin tur føres tilbake til plantene gjennom sopprot-samarbeidet.

I England har denne hagefilosofien, under navnet “no dig gardening”, lenge vært trendy, og selv relativt konservative Royal Horticulutral Society anbefaler den. Den btisike, ville, frodige og overgrodde landskapstradisjonen favoriserer kanskje et mer sopprot-vennlig laissez faire-hagebruk enn den franske symmetriske og overpleide barokk-hagen, der ikke en busk får stå i fred for en ukentlig klipp.

Laissez faire-hagen er uansett en vinn-vinn for alle involverte: mindre arbeid gir bedre plantehelse og økte avlinger fra plantene, og bidrar attpåtil til en positiv klimaeffekt.

Videre lesning

• Anne Casselman: "Strange but True: The Largest Organism on Earth Is a Fungus". Scientific American October 4, 2007
• Bror Møgster: "De tropiske regnskogene tar opp mindre CO2, men barskogen i nord tar opp mer enn før". Forskning.no (publisert 13. februar 2020)
• Daniel Rasse m.fl.: Muligheter og utfordringer for økt karbonlagring i jordbruksjord. NIBIO (Rapport 5(36) 2019)
• Heidi-Jayne Hawkins et.al.: "Mycorrhizal mycelium as a global carbon pool". Current Biology 33(11):PR560-R573 (June 05, 2023)
• Håvard Kauserud: "Soppene kontrollerer karbonets kretsløp i skogen". Ecoforest blog (publisert 23.3.2022)
• Janet Marielli: "The Hidden Carbon Trap in Your Garden? It’s All About the Soil". Audobon (publisert 19. april 2019)
• Royal Horticultural Societyt (RHS): "No dig gardening"
• Tom Stoppard: Arcadia. Faber & Faber 1993