Klær til besvær

Klesbergene i Atacama-ørkenen sett fra verdensrommet

Noen not-so-fun facts om KLÆR:

• Klesproduksjon står for rundt en tiendedel av verdens klimagassutslipp - mer enn all verdens fly- og skipstrafikk til sammen
• En tiendedel av mikroplasten i havet kommer fra klær, enten via direkte utslipp fra industrien, eller fra slitasje hver gang vi vasker tøy
• Klesindustrien bruker enorme mengder ferskvann i alle deler av produksjonskjeden, fra dyrking av råvarer (særlig bomull) til farging og vasking av ferdigvevde tekstiler. I følge Earth.org går det med ufattelig 2500 liter vann til å produsere en bomullsskjorte og 7500 liter til en olabukse  
• Farging av tekstiler er jordas nest største kilde til forurensing av vann
• Bomullsproduksjon står for 11 prosent av verdens forbruk av såkalte "plantevern"-midler og hele 24 prosent av forbruket av insektsgift  
• Ni tideler av klær som produseres årlig ender på søppelfyllinger, gjerne i det globale sør - INKLUDERT det vi her i landet leverer til gjenvinning med god samvittighet
• Klesindustrien er også en versting når det gjelder lønns- og helseforhold blant arbeidere i produsentland 

Den gode nyhetene er at dette er ting du og jeg, vanlige forbrukere, kan påvirke i høy grad. Et mer etisk klesforbruk er dessuten rene kinderegget av positive effekter på klima, miljø og sosial bærekraft.

Den dårlige nyhetene er at det beste vi kan gjøre, er ikke å kjøpe klær over hodet. Mange butikker og merker reklamerer med miljøvennlige profiler, men strengt tatt finnes det rett og slett ikke miljøvennlige klær. Forbrukerrådene fra miljøorganisasjoner fokuserer derfor på hvordan vi kan unngå å kjøpe nye klær. For eksempel: 

• Bruk det du har! - de mest miljøvennlige klærne er de du allerede har i skapet og som allerede har satt mesteparten av sitt klimaavtrykk
• Gjenbruk! - redesign klær og tekstiler som du har i hus, eller kjøp brukt
• Reparer! - særlig kvalitetsklær (og ikke minst sko) kan som regel repareres når de begynner å skrante

Men av og til kommer man ikke utenom at man trenger noe nytt, og hva skal man da velge? Dette spørsmålet har til tider vært en ganske het potet. For eksempel publiserte Framtiden i våre hender og deres daværende leder Arild Hermstad i 2016 en grafisk oversikt over CO₂-utslipp fra produksjon av ulike tekstiler der ULL kom DÅRLIGST ut, mens SYNTETISKE plastprodukter som skai og polyester kom godt ut. (Best i test var for øvrig og ikke overraskende LIN, men det kommer jeg tilbake til.) Det ble selvsagt ramaskrik. Ingunn Klepp i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og leder Tone Skårdal Tobiasson i nicefashion.org (en sammenslutning av presumptivt miljøvennlige klesprodusenter) gikk knallhardt ut og forsvarte ull både i et miljø- og helseperspektiv. Hermstad stod på sitt i motinnlegg. Klepp og Tobiasson stod på sitt i motinnlegg til motinnlegget.

Det er mulig Hermstad den gang hadde et litt for ensidig fokus på klimagasser og overså andre miljøeffekter av klesindustrien. Iallfall har Framtiden i våre hender nå snudd, for rådet deres er nå: "Velg naturfiber og norsk ull. Unngå syntetiske materialer når du kan." Slik livsløpet til klesplagg nå engang er, kommer mesteparten av materialene de er laget av til å ende i naturen, enten via slitasje i vaskemaskinene våre eller som søppel i Atacama-ørkenen, så vi bør vel i det minste sørge for at de er biologisk nedbrytbare. De fleste klesplagg er fullt mulig å få tak i i naturfiber, men fottøy og turtøy kan være en utfordring. Disse inneholder dessverre også ofte mange andre miljøgifter som fluorkarboner, så dette er det verdt å legge litt arbeid i.

Blant naturfibrene er bomull en versting, med mindre den er økologisk produsert, mens lin er soleklart best i klassen. Ull har et høyt avtrykk i produksjonen, men tar igjen mye når vi tar faktiske livsløpsbetraktninger med i beregningen. Forbruksforskning fra SIFO viser at ullklær rekker å bli gamle i norske klesskap før de blir kastet, mens syntetiske klær gjerne skiftes ut i høyt tempo. Ulla har dessuten den enorme miljøfordelen at den sjelden trenger vask, noe som gjør den helt overlegen når det gjelder f.eks. treningstøy. 

Hovedproblemet med klær er likevel først og fremst volumet. FAST FASHION - en produksjonsmodell som gjør det mulig for kleskjeder som Zara og H&M å bytte ut hele kolleksjonen med få ukers mellomrom -  stimulerer til et enormt forbruk av klær og en betydelig overproduksjon som går rett på dynga.

Narrativet som gjerne fortelles om FAST FASHION er omtrent som følger: Før i tida, da alt gikk saktere, presenterte motehusene nye kolleksjoner to ganger i året, og det tok lang tid før siste skrik fra Paris rakk fram til vanlige forbrukere i f.eks. Norge. Fra omkring 1990 sørget internett for rask spredning av motebildet, samtidig som nye produksjonslinjer gjorde at billigkjeder kunne tilby motemessig "riktige" klær i løpet av ekstremt kort tid. Spanske Zara bruker visstnok bare to uker fra en kolleksjon er designet, til den er i salg på gata. Kombinert med kunstig lave priser basert på underbetalt arbeidskraft, manglende HMS i fabrikkene og fravær av "forurenser betaler"-baserte miljøkrav i produksjonslandene, gjør dette at ikke bare kleskjedene, men VI ALLE, bytter ut kolleksjonene våre mange ganger i året.

Varehandelindeksen til Statistisk sentralbyrå viser at vi kjøper tre ganger mer klær i Norge nå enn i 1990. Og foreløpig tyder ingenting på at trenden kommer til å snu - med veksten i nettsalg fra kinesiske selskaper som Shein og Temu mener mange at vi nå er på vei fra FAST til ULTRA-FAST FASHION.

Det hadde selvsagt vært fullt mulig å treffe politiske tiltak for å bremse dette vanviddet, og det skorter ikke på forslag om regulatoriske, økonomiske og pedagogiske virkemidler, verken i Norge eller EU. Men mens bransjen jobber ULTRA-FAST, er myndighetenes reaksjoner ULTRA-SLOW. Så inntil videre er det opp til deg og meg. 

Videre lesning

• Arild Hermstad: "Debattinnlegg: Feil på feil fra ullforkjempere". Forskning.no, publisert mandag 24. oktober 2016
• Earth.org: "Fast Fashion and Its Environmental Impact" (January 5th 2024)
• Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson: "Debattinnlegg: Forkjempere for gode klær trengs". Forskning.no, publisert tirsdag 25. oktober 2016
• Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson: "Debattinnlegg: Villedende veiledning om klær og miljø". Forskning.no, publisert mandag 24. oktober 2016
• Knut Erik Helle: "Slik blir klærne dine mer miljøvennlige". Framtiden i våre hender, publisert 17. januar 2022
• Statistisk sentralbyrå: Varehandelsindeksen
• Sustainable Fashion Statistics: Industrys Environmental Impact and Urgent Solutions. (Worldmetrics.org report 2024, published 7/23/2024)