Kverna som står og maler

Kompostkverna tar en velfortjent sesongpause

Selv hager som stort sett får gro i fred, produserer en del overskuddskvist, greiner og treskudd. Det siste man bør gjøre, er å kjøre dette på fyllinga, for målet bør være at hagen er et mest mulig sirkulært system. Det gir lite mening å kjøre bort masse hageavfall og hente hjem masse jord, når det ene kan omdannes til det andre lokalt. Men greiner og kvist omdannes langsomt, og vil ikke uten videre bli hagejord innenfor et rimelig tidsperspektiv.

Grunnen til at nedbrytning av ved fra greiner og kvist går så langsomt, er stoffet lignin. Lignin er et komplekst og sterkt stoff som skiller trærne fra andre planter og som gjør at de kan vokse seg så høye - en slags naturens sement. Lignin gir også beskyttelse mot sopp og andre sykdommer. Derfor råtner det også langsomt, og det er bare spesialiserte nedbrytere - bl.a. nematoder og kjuker - som klarer å bryte det ned. Lignin har for øvrig en rekke faktiske og potensielle bruksområder, men på grunn av dets kompleksitet er det vanskelig å utvinne det fra treverk. 

Så hva gjør man med kvist og kvast i hagen? Det beste du kan gjøre er kanskje å samle det i en haug og la det ligge! Det er mange gode grunner til å holde seg med en skikkelig kvisthaug i hagen, for den vil gir rom og beskyttelse for en lang rekke organismer, fra de minste mikroorganismer via utrydningstruede insekter og spennende kjuker, til søte små mus og pinnsvin. Så en kvisthaug bør man definitivt ha om man har plass.

Dersom hagen fortsatt produserer et overskudd av kvist etter at haugen har fått sitt, kan jeg anbefale anskaffelse av en KOMPOSTKVERN. Unngå de minste variantene, du trenger en kvern som kan ta grener opp til iallfall 3 cm i diameter. Men heller ikke altfor kraftig, de største, fossildrevne variantene ødelegger hageharmonien fullstendig, og dessuten bør ved over en viss størrelse spares til kvisthaugen, som jeg kommer tilbake til straks.

Jeg er jo generelt skeptisk til maskiner i hagen, men akkurat kompostkverna ville jeg nødig klart meg uten, siden det ikke er mulig å kverne kvist manuelt, og bortkjøring er helt uaktuelt i en sirkulær hageøkonomi. Treflis har dessuten såpass mange nyttige og bærekraftige bruksområder i hagen at det er vanskelig å skjønne hvordan man klarte seg uten, når man først er i gang.

Den aller nyttigste bruken er i komposten. I de aller fleste komposter er det nemlig en utfordring at forholdet mellom karbon og nitrogen (C:N-brøken) bikker for langt i retning av nitrogen. Alt som er mykt og grønt fra hagen, samt alt av kjøkkenavfallet, består av brorparten nitrogen. Dette vil gi en litt for potent kompostjord, som gir planter med enorme mengder bladmasse og lite annet. Dessuten går omsetningen saktere i en kompost som mangler karbon, og den har en tendens til å bli for våt og kompakt. Temperaturen blir også gjerne i laveste laget, slik at røtter og i verste fall sykdommer overlever. Litt kverna kvist i ny og ne får fart på komposteringen og gir en velbalansert, luftig og sunn kompost.

På vinteren er det gjerne mindre fart i komposten, men til gjengjeld mer fart på peisen innendørs, og det gir anledning til en annen veldig nyttig bruk av kverna kvist, for den som fortsatt har mer igjen fra sommersesongen: produksjon av biokull! Det meste av organisk avfall, inkludert kjøkkenavfall faktisk, kan bli til biokull, men ingenting er så perfekt råmateriale som flis fra kompostkvern. Ler mer om biokull her. 

En noe mer omdiskutert bruk av treflis, er som jorddekke ("mulch") i kjøkkenhagen. Jorddekke er generelt en veldig god ide; det holder på fuktighet, kveler ugress og tilfører jorda næring - i beste fall. Problemet med treflis, er at det er næringskrevende å omsette - så i verste fall stjeler treflisen næring fra plantene. I tillegg tar det tid, så det kan gi en litt grovere struktur i jorda enn ønskelig. Selv har jeg litt blandet erfaring med treflis direkte i kjøkkenhagen, men jeg leser om andre som syns det funker bra. Så det er vel egentlig bare å forsøke seg fram.

Derimot funker treflis bra som jorddekke i andre sammenhenger enn i kjøkkenhagen - f.eks. under busker og på stier - gjerne også på stiene i kjøkkenhagen. Under busker kan man utnytte at flis fra ulike tresorter har ulike egenskaper. Kverna kvist fra bartrær er f.eks. forholdsvis surt, og passer derfor perfekt under rhododendron-busker - så slipper du også å kjøpe importert spesialjord.

Kverna kvist skal også være et bra medium å dyrke sopp i. Dette er muligens for de litt viderekomne, og jeg har ikke forsøkt selv, men det er mulig å få kjøpt dyrkingspakker til en rekke soppslag på nett, inkludert f.eks, østerssopp. Og uansett hvor i hagen din den kverna kvisten ender opp, vil det fremme soppvekst på stedet, noe som er bra både for det globale klimaet og det lokale jordsmonnet (mer om dette her). De gangene jeg har forsøkt å bruke kverna kvist som jorddekke, har sopp gjerne poppet opp som paddehatter i pallekarmene utover sensommeren og høsten.

Videre lesning

• Anne Sverdrup-Thygeson: "Ja til rotehage!" Insektøkologene - en forskerblogg om insektenes fantastiske verden (blogg.forskning.no)
• Nibio: Ny kunnskap om verdifull lignin. Publisert 28.02.2023
• Ø.G.: "En reise til jordas indre". Mens vi venter på Jesus: en DIY-guide til å redde verden (Blog)
• Ø.G.: "Månelanding i stua". Mens vi venter på Jesus: en DIY-guide til å redde verden (Blog)